“Drrrrrr!” sier dørklokka.

Den som ringer på, står ikke nede i gården!

Dette er ringeklokka som er rett utenfor leiligheten!

Hvem kan det være?

Jeg venter da ingen…?

Det er best å være på den sikre siden, så jeg titter ut gjennom det lille hullet i døra.

Det er umulig å se hvem det er!

Nå banker vedkommende til og med på døra mi og sier: “Hallo?”

Det er en mann!! Ganske dyp og kraftig stemme har han også!

Jeg: (Litt forsiktig) “Åkken er det?”

“Det er portner’n. Jeg har årna navnelapp til postkassa di!”

Nå kjenner jeg igjen røsten. Jeg har jo snakket med ham før.

Det er tid for en aldri så liten forklaring:

“Du skjønner det, at je klarte itte å sjå åkken det var da je kikke’ gjennom dætta hølet i døra!”

Portneren smiler:

“Det er bare jeg som har nøkkel til hoveddøra utenom dere som bor i oppgangen!”

Så viste det seg altså at det slett ikke var noe skummelt!

Men…

…det er best å være på den sikre siden før man åpner døra på vid vegg!