Hen JE egentlig kjæm i frå?

 

“Men…hvor kommer du EGENTLIG fra?”

I boka “Rasismens poetikk” forteller forfatter Guro Sibeko

at hun har fått dette spørsmålet utallige ganger.

Hun er født og oppvokst i Norge, men faren hennes er fra Afrika.

(Og har melaninrik hud).

 

Uten sammenligning for øvrig:

Jeg har også ofte fått dette spørsmålet.

Særlig etter at jeg flyttet til Oslo for drøyt tre år siden.

“Du har så morsom dialekt, hvor kommer du egentlig fra?”

“Er du fra Toten eller?”

(Her i byen virker det som om mange tror at det å si “je” og “itte”,

er ensbetydende med å være født og oppvokst på Toten.).

 

Jeg vokste opp litt nord for Elverum og er opprinnelig “Østerdøl”.

Jeg flyttet til Ringsaker da jeg var 24, og bodde der til jeg var 53. 

Sjøl om dialektene i Sør Østerdal og Ringsaker har mye til felles,

er det også en del ulikheter.

 

I dag prater jeg vel derfor en salig miks av disse to.

Det er gjerne det jeg svarer når noen spør…

 

Så veldig “Byfrøken” har jeg ikke blitt.

I alle fall ikke når det gjelder måten jeg snakker på.

De aller fleste som spør

om hvor jeg egentlig kommer fra

opplever jeg som hyggelige.

Jeg kan knapt huske at jeg har hatt noen negative erfaringer

vedrørende dialekta mi.

 

 

 

12 kommentarer
    1. For meg, er dette spørsmålet ikke annet enn en naturlig ting å spørre om for å gjøre seg kjent med et annet menneske, -det være seg om det dreier seg om Kari fra Sør Østerdal og Ringsaker, eller Singh med opphav i de fjernere himmelstrøk. For liksom en hører at du ikke er født og oppvokst på Grønland, for å si det sånn, så kan en jo ikke unngå å legge merke til at den en står ovenfor har sitt etniske opphav i et annet verdenshjørne! I mine øyne, er dermed et slikt spørsmål ensbetydende med å utvise interesse, samtidig som det faktisk vil føles rart å liksom late som en ikke ser- eller hører at vedkommendes opprinnelse er lokalisert et annet sted..
      Det krebke-greine er noe ordentlig herk, for det gjør at en faktisk kvier seg for å snakke med folk i redsel for å si noe galt.. 🙂

      1. Jeg er enig i at “Krenke-hysteriet” har tatt litt av i enkelte sammenhenger. Samtidig forstår jeg at de som har en mørkere tone i huden (enn det som forbindes med det “urnorske”) blir lei av spørsmålet om hvor de EGENTLIG kommer fra. Særlig må det gjelde for de som har bodd i Norge i hele sitt liv. Det er noe med hele pakka av det man har opplevd i livet. Jeg fikk mye å tenke på da jeg leste boka til Guro Sibeko. Hun satte ord på mange av fordommene jeg ikke en gang er klar over at jeg har. Hun var også tydelig på at hun var klar over sine EGNE fordommer.
        Kanskje kan vi bli litt mer bevisst på å unngå “standardspørsmålene” når vi innleder kontakt? For eksempel kan: “Hva jobber du med?” oppleves som invaderende dersom man av ulike årsaker er uføretrygdet. Det burde jo ikke være slik, men det er liksom et tegn på “vellykkethet” at man har en jobb og “bidrar” til fellesskapet på det viset. Jeg husker at jeg syntes det var flaut å si at jeg gikk på AAP i den perioden DET var tilfelle.

    2. Koselig med litt dialekt. 🙂 Jeg tenker sjelden over at du har noe dialekt, bare at du er Kari. Men sånn i starten når byen var på sitt mest “urbane”, og du var ny i byen, og sto PAL og ventet på grønn mann(uten en bil i mils omkrets), og lirte ut en kanskje litt “sint” setning med en aldeles sjarmerende og fantastisk søt dialekt, DA merket jeg det 😀 Men nå er du mer by-dame enn du vet, men ikke i dialekten. JEG har aldri hørt noe positivt om måten jeg prater på, så det er bare å SUGE til seg 😀

      1. Haha…Jeg husker godt at jeg sto igjen på fortauet, eller på midtrabatten i gata, og ventet på “grønn mann”, mens du skrittet “verdensvant” over og prøvde å “lokke” på meg!;)

      1. Tusen takk! Ringsaker-dialekta ble en gang kåret til Norges Styggeste Dialekt. Sånne “kåringer” har jeg lite sans for, sjøl om jeg ikke tok det så veldig personlig. 😉

      1. Ja, jeg synes det er moro med ulike dialekter. Det er synd at det mange steder er blitt så utvannet. Jeg håper at dialektene blir bevart. Det handler om mangfold. 🙂

    3. Du har ei super dialekt – orntlig koselig lissom! Stadig noen som spør hvor jeg kommer fra når jeg er ute og farter med bobilen….. den er Oslo-registrert, og det hører de vel at jeg ikke er….! Klem <3

    4. Man tør nesten ikke spørre hvor folk kommer fra, i alle fall hvis vedkommende har en mer gyllen hudfarge. Jeg har fått noen skylle bøtter, som har irritert meg. Jeg ikke brukt ordet egentlig en gang, men det har ikke spilt noen rolle. Når jeg spør har det stort sett vært for at personen er tilflytter til bydelen, og jeg er interessert hvor de har flyttet fra. Din dialekt er jo bare noe av det fineste og luneste jeg vet om. Har jo foreldre som kommer fra Hedmark og deres ligner jo litt på din 🥰

    5. Takk! 🙂 Om den som spør gjør det på en vennlig måte, er det ufint å svare med en skyllebøtte. Det tjener jo ingen. Like fullt har jeg en viss forståelse for at man kan få piggene ut, og ta “alt i verste mening” om man har opplevd mye ubehagelig på grunn av hudtonen sin.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg