Det spørsmålet fikk faren min en gang, da han ble oppringt av en bekjent.
Eller…det ble vel ikke sagt på akkurat den måten…
Mange menn og kvinner er med i en form for organiserte “Gutte – og jente” – klubber.
I Frimurerlosjen er det vel tilbud for begge kjønn, men da i adskilte losjer. (Slik jeg har forstått det!)
Det var ikke til Frimurerlosjen far ble invitert, men en tilsvarende “gutteklubb”.
(Jeg omtaler det kanskje på en litt respektløs måte, når jeg kaller det “Gutteklubb”?)
Da far fikk spørsmålet, lurte han på hvorfor han eventuelt burde takke ja til å bli med?
“For å bli et bedre menneske!” var svaret.
“Da trur je at je venter…
…og ser åssen det går med deg først, je!”, sa far.
Kanskje gikk det ikke så bra med ham som inviterte far inn i Det Gode Selskap?
I alle fall ble far aldri med i den klubben!
Gutteklubb?
Neida; i alle fall ikke en sånn type “gutteklubb” som dette innlegget handler om.
I ungdommen var far en god mellomdistanseløper. 800 meter var favorittdistansen.
Her er han sammen med laget som stilte i Holmenkollstafetten en gang rundt 1950.
(Far sitter nederst til venstre).
Fornuftig kar han far 🙂 Jeg har nok fått forespørsel fra en losje. Men jeg har aldri hatt sans for sånne lukkede grupperinger, uten at jeg skal beskylde noen for noe som helst. Da sier jeg ikke mer om den saken…..
Nei, jeg er heller ikke så glad i slikt. Jeg tilbringer tid med folk jeg trives med – uavhengig av “Grupper”. 🙂