Tenk deg at du har ei venninne som er på vei inn i et nytt forhold…
Hun har stjerner i øynene mens hun forteller deg om den “Fantastiske Fyren”.
Du føler at det er noe som skurrer, og får lyst til å komme med en aldri så liten advarsel…
Kanskje treffer du “Den Nye Flammen”…
…og inntrykket forsterkes…
Hun sitter ved siden av ham som en nyforelsket fjortis…
…og har ikke øye for noe annet enn HAM…
Og du…
…du bare venter på muligheten til å fortelle henne at hun må se til å få øynene opp!
Kjenner du deg igjen??
DET gjør i hvert fall JEG!!!
Jeg har både tatt på meg rollen som Klara Klukk…
…og vært den som (ytterst motvillig) har hørt på “velmente råd” fra omverdenen.
Jeg VET at om noen begynner å fortelle meg “sannheter” som jeg ikke er klar for, så stritter jeg i mot og går i forsvar. Det virker rett og slett mot sin hensikt…
Likevel klarer jeg langt fra alltid å dy meg når det gjelder å komme med “velmente råd” til andre…
(Men jeg er nok blitt mer bevisst på at jeg skal være forsiktig med det.)
Noen ganger må vi bare erfare...
…finne ut av…
…sjøl om det kan være smertefullt.
Vi forlater en situasjon først når vi er klare for det, og opplever at vi har tatt avgjørelsen SJØL!
Dessuten: Hvem kan med sikkerhet si eller “spå” hva som er riktig for et annet menneske?
ikkje enkelt det der:-)
Nei, men generelt er det best å la være å komme med så mange “Gode råd” om man ikke er blitt spurt.
nei ,jeg har ikke lagt meg borti hvem andre holder sammen med,jeg kan nok tenke mitt,men det blir med det ,inne i meg selv :=) ingen klara klok her,ha en fin 17 mai i morgen
Det er klokt! 😉
Ikke lett. Men noen ganger bare VET man..at det er så feil, så feil..for når man står på sidelinjen og betrakter og ikke er forelsket i samme personen, er man ikke blendet.
Men noen ganger kan man også ta feil. Så hovedregelen er vel at man klapper igjen og venter. Man bør ihvertfall det. Den forelskede vil som oftest være både stokk døv og blind uansett.
Folk må gjøre sine egne erfaringer på godt og vondt. Så kan du heller være der som en trøstende venn den dagen det går galt.
Ja, det er noe annet hvis de spør og VIL prate om..da må man ha lov å si litt 🙂 Ellers er det nok lurt å holde snavla ja 😀
Jeg synes om det kan være farlig for venninne da må man bli en god venn og advare. Om det er ikke farlifr, bare kjipt da er det best hu finner ut av det selv. Min mening