Godt Når Noe oppleves som Normalt…(Og om å Falle i Fryktgrøfta)

 

I dag gikk jeg en tur ut i vårvinden.

Det var tid for litt mosjon.

Jeg kan jo ikke bare sitte inne, når jeg verken er sjuk eller er satt i karantene.

 

18. mars…

…og gule krokus i solveggen ved ei blokk rett ovenfor her jeg bor.

 

I dag tidlig la jeg i bløt en porsjon mungbønner.

 

De skal sette en ekstra sunn spiss på lunsjen min om et par dager.

Det er koselig at det spirer og gror, sjøl om jeg ikke akkurat har sådd noe.

Jeg er nokså utålmodig av meg.

Da er det fint med noe som bare trenger et par dager på seg…

…før det er klart til bruk!

 

Under turen i dag, observerte jeg at det satt en del folk rundt på fortauskaféer.

Ingen satt tett på hverandre, men det var godt å se at verden tilsynelatende var litt som vanlig igjen.

 

I går falt jeg i…

…fryktgrøfta…

 

På matbutikken var det nemlig noen som trådde meg litt for nære da jeg sto i kassa.

Det var i hvert fall ikke en hel meter mellom oss!

Toppen åtti cm!!

(Kanskje jeg bør ta med meg tommestokk på butikken heretter?)

 

Da kjente jeg at den strikse damen i meg våknet:

“Det må da fell gå an å hølle litt avstand her, a’ ve!?”

Jeg bare tenkte det, men jeg trakk meg så langt unna personen som jeg kunne, mens jeg snurpet i truten og pakket varene mine.

 

Mens jeg tuslet hjemover, møtte jeg på flere joggere.

De klampet av gårde i full fart, mens de pustet og peste!

Da våknet den strikse damen igjen:

“Er det virkeli’ nøddvendi’ å flyge rundt her blant folk og puste og pæsa, slik det er nå hell!!???

Først da jeg kom hjem, innså jeg at det var frykten som hadde tatt litt overhånd…

…og jeg bestemte meg for at sånn skal jeg ikke holde på!!

For…

…det var da vel egentlig litt avslappende å se at det fantes personer som ikke var helt hysteriske på den avstands-regelen? Det var jo ingen som klengte seg innpå meg. Personen var kanskje bare litt nærmere enn det som er anbefalt.

 

I går fikk jeg høre at noen hadde funnet ut at det kunne være smart å bruke en penn i stedet for fingeren når man slo PIN-koden i bankterminalene.

Det skal jeg IKKE begynne med.

For hva slags signaleffekt sender jeg ut da?

“Jeg er hysterisk! Her er alt livsfarlig!”

Da blir jeg fort “slem” og hensynsløs fordi jeg er så redd for hvordan det skal gå med…

…meg!

Jeg blir fort veldig opptatt av alle som gjør “feil”.

Så glemmer jeg at det er menneskelig både å få panikk, bli sint og å opptre litt egoistisk.

Å smitte omgivelsene med hysteri og panikk, er (på sikt) nesten like farlig som å smitte noen med virus. Kropp og psyke henger i hop. Det ene er like viktig som det andre.

Dessuten kan jeg uansett ikke gardere meg mot smitte. Jeg kan bare ta mine forholdsregler.

(Ja, det heter forholdsregler – ikke forhåndsregler som jeg ser mange har begynt å skrive.)

Jeg vasker hendene grundig når jeg kommer hjem, og spriter før og etter at jeg handler i matbutikken.

DET får holde!

 

I går leste jeg en artikkel som rørte meg…

Den handlet om omsorg for andre…

Omsorgen kom fra en person som sjøl antagelig er blant de mest sårbare…

Det fikk meg til å bli enda mer bevisst på hva som er viktig nå, utenom det å utvise forsiktighet og ta hensyn.

 

 

 

2 kommentarer
    1. Takk for kloke ord som setter på spissen slik jeg føler deg også! Liker meg ikke spesielt godt akkurat nå, men alt går seg vel til…. klemmer <3

    2. Tror de fleste av oss kommer til å bli enda mer hysteriske etter hvert som folk blir veldig syke blant oss og flere dør, uten at vi hverken vil eller kan noe for det… og jeg tror også at flere og flere tar frem “omsorgsgenet” sitt , for det er jo også omsorg for andre å ta alle disse hensyn og forsiktighetsreglene vi blir pålagt…

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg