Jeg finner på mange “gode” unnskyldninger for å la være å komme ordentlig i gang
med ulike ting jeg har lyst til. Det er jo enklere å la det være, ikke sant?
I videoen nederst i dette innlegget, snakker jeg om noen av unnskyldningene jeg bruker!
Om jeg blir møtt med et slikt ansiktsuttrykk, kan jeg fort bli usikker…
…og lei meg…
…kjenne på at jeg får lyst til å trekke meg tilbake…
Eller…
Jeg blir faktisk ikke lei meg mer. Nå blir jeg mest provosert og sint!
Neste trinn er å overse det, eller svare rolig og saklig dersom det skjer igjen.
Det er i alle fall ingen grunn til å ta seg nær av det. Slikt handler mye mer om avsenderen enn om meg!
Jeg må bare være bevisst min egen reaksjon.
Det er den som forteller meg hvor i landskapet jeg befinner meg.
Videoen under holdt jeg på å slette. Da jeg hørte på den, oppdaget jeg nemlig at jeg blander to ord.
Det høres jo litt komisk ut!
Denne sammenblandingen av ord er ikke verre….
…enn at jeg gikk rundt og sa Egeertorget i stedet for Egertorget…
…helt til den ene Nissekusinen min gjorde meg oppmerksom på hva som var det korrekte navnet.
(Egeertorget høres unektelig mer eksotisk ut da!)
Dessuten: Skal frykten for det “uperfekte” få styre, så stopper det meste seg!
“Da je bære sætte meg tæl å læsa bruksanvisningen,
så var det itt’no problem å koble på…
…Youtooth’n…”
Er det no’n sak!?
Her er du inne på noe som er så vesentlig, tankene vi lar få lov til å regjere. Hva vi lar oss styre av-. Er sjøl i gang med å leite etter hva som gjør at det stopper opp, hvor er haken. Bevisstgjøring er sååå viktig. Hørte på en snutt i dag om emnet slitenhet, der det ble delt opp i ulike faktorer – hvilke tanker kan en rydde bort. Hjernen er en utrulig interessant innretning :D. Og noe forsnakkelser er bare herlige….kanskje det burde hete you…i stefet for blue :)))). Ha en superfin dag.
Når det gjelder slitenhet, så er jeg overbevist om at psyken har veldig mye å si. Jeg har sjøl erfart hvor utmattet det går an å bli av angst og depresjon. Om jeg er fysisk aktiv kan jeg også bli sliten, men det er en annen type slitenhet som går over når jeg har hvilt meg eller sovet. 🙂
Vi alle forsnakker oss, uttaler ord feil, osv innimellom tror jeg, så det er jo virkelig ikke noe å bry seg om, egentlig!
Selv hadde jeg en fin vri på jobben for noen uker tilbake, hvor jeg skulle ta forvel med noen resturantgjester.. I tillegg til ‘ha det bra’, takker vi gjerne for besøket, eller som jeg, ønsker en fortsatt god dag, kveld eller helg. Den her gangen får min mer eller mindre underbevisste ‘tenkeevne’ åpenbart ikke bestemt meg for om jeg skal gå for kveld eller helg, hvilket ikke blir kjent for meg før jeg har hørt min blideste røst runge med et klingende ‘God kvelg!’ Hele scenen ble hysterisk, og ‘ordet’ har allerede blitt en klassiker på arbeidsplassen (haha)
God kvelg! Det var en fin “Alt i ett -variant”. Må vel passe bra på en fredagskveld, det! 😉
Det er viktig å ikke la seg stoppe av ansiktsuttrykk i alle fall 🙂 Du finner ut av det meste du. Og av og til kan jo andre hjelpe. Vi får til det vi vil 🙂 Klem
Ja – vi får til det vi vil! 🙂
“Hvor er proppen” , har jeg fått spørsmål om noen ganger, når man har prøvd å få noe til. Og som regel så sitter den på toppen”. Og det gjelder vel de fleste av oss,, 🙂 Du er flink til å dra ut så mange ting som de fleste av oss kjenner seg igjen i. Og stille litt sånne småekle spørsmål ved.. da må vi jo tenker joooo 😛 😀
Tusen takk!😊