Det er viktig å unngå å gå tom…
Særlig når man er på skitur langt ute på vidda…
Det er i hvert fall ikke moro å gå i følge med meg når blodsukkeret mitt begynner å bli lavt.
Da blir jeg sur og grinete…
Den første dagen vi gikk på skitur, skulle vi ikke gå langt.
Vi hadde jo kjørt noen timer.
Vi var fremme rundt kl 13.
Derfor skulle vi bare gå en liten skitur for å “lufte snutene litt” som Frodithen pleier å si.
Når man nylig har spist lunsj, trenger man ikke niste for å gå 5-6 km.
Men…
…jeg hadde spist lite både til frokost og lunsj.
Det ante meg nemlig at det kom til å bli mye god mat på Nyttårskvelden.
Så…
…da skulle jeg liksom “slanke meg litt” først på dagen.
Sånt er ikke lurt…
Jeg begynte å klage min nød lenge før vi var tilbake i hytta:
“Je må hvert fall ha ett eller anna å eta før midda’n, for je klarer meg itte helt tel i kvæll!”
(Antagelig hadde jeg “klart meg” fram til middag, men det ble jo bålpanne-kos da vi kom hjem.
I tillegg fikk jeg et påsmurt knekkebrød, så jeg skulle bli litt blidere!) 😉
Neste dag lå det forundringspakker på kjøkkenbenken da vi var klare for skitur igjen:
(Teskjea har jeg lagt der for å vise størrelsen på pakka…)
Det var ei pakke til hver…
Akkurat passe mye niste når man skal gå 10-15 km. på ski.
Det var plass til pakka i bukselomma, så da ble smultringen og “Tjukk-sneppen” litt
oppvarmet til de skulle fortæres.
Kusinene, den ene mannen og jeg var “kvalifiserte” for å få ei slik pakke…
Som nevnt i forrige innlegg, var det en som utmerket seg i skisporet.
Nemlig verten (Mannen til den yngste (Nisse) kusinen.)
Han var derfor kvalifisert til en noe større rasjon.
(Jeg har ingen bilder av ham i skisporet.
Han forsvant nemlig som et olja lyn før jeg rakk å ta fram kameraet!)
Jeg tror han gikk 25-30 km om dagen…
Det utløste en ekstra smultring i forundringspakka.
Med andre ord måtte han jobbe ganske mye for den…
Vi andre var fornøyde med det vi fikk…
Alle fire skjønte jo at det måtte bli slik…
At det var helt rettferdig, liksom…
Men…jeg har forundringspakke hjemme også, jeg!
Jeg fikk nemlig en pose med både “Tjukk-snepp” og smultringer av kusinen og mannen før jul…
Det blir flere forundringspakker av dette…
Men…
…jeg må sjølsagt gjøre meg “fortjent” til dem.
Det nytter ikke å sitte på rompa i sofaen det meste av dagen…
…om man skal kose seg med slikt!
Hehe herlig. Høres ut som dere har hatt det så fint. Stor klem
hihihi nei om man skal kose seg med slikt må man bevege seg litt også 😀
Du verden som du har stått på i denne søte romjulstid, og inn i det nye året 😀 Her har du fristet Norges nasjonalsport, og påstanden om å være født med ski på beina. Og du gikk på norske ski til og med. 🙂 Men nå er du ikke byjente, for tenk, selv om du photoshooter aldri så mye på Operatak, og hvor du og Frodithen finner av steder. Men tenk å glemme “appelsin&kvikklunsjknepet” – som har lokket og stagget blodsukkerfattige unger gjennom generasjoner. 😀 Også kompensere med smultring…. med høl i maten…. 😀 Men sprek har du vært.. og ironisk morsom som alltid. Så nå har jeg flagret gjennom de siste innleggene dine… og til og med uten forundringspakke 😀
Perfekt godis å gjøre seg fortjent til! Du er flink 😘
Jammen godt du fikk noe å spise på som belønning da 🙂 Det mååå man jo ha når man har jobbet sånn 😁Spent på om jeg får gått på ski om et par uker, og om jeg får noe premie etterpå 😁