Jeg har tenkt at vi har
vært heldige her i landet.
Så langt har vi hatt lave dødstall under pandemien.
I alle fall sammenlignet med de fleste andre land.
Jeg har opplevd at vi har hatt en god ledelse.
Folk som har stått på.
Folk som har vært ydmyke,
og sagt at de ikke kan vite om avgjørelsene
de har tatt har vært riktige.
Derfor ble jeg skikkelig paff da jeg
så nyheten om feiringa av statsministerens
60-årsdag.
Restaurantbesøket er en ting.
Hadde de tre “kohortene” bestilt hver for seg,
hadde det vel vært “innafor”.
I alle fall på papiret.
Sushi-partyet var verre.
Fjorten stykker samlet i en leilighet…
Da går det ikke an å gjemme seg bak
at man har tolket reglene feil!
Personhets har jeg lite til overs for,
men jeg tillater meg såpass…
I slutten av november traff jeg barnebarnet mitt
for første (og foreløpig siste) gang.
Hun var seks uker gammel da.
På forhånd isolerte jeg meg i fem døgn.
Jeg bodde på hotell under oppholdet.
Jeg foretok en grundig håndvask i forkant
og brukte munnbind
da jeg hadde vesla på fanget.
Jada…
…her har jeg listet opp
mange gode “unnskyldninger”.
Jeg ser den!!
Til tross for alle “forholdsregler”,
har jeg følt på
at dette har vært min største “forbrytelse”
under pandemien.
Strengt tatt var det jo ikke helt nødvendig??
Uansett kunne jeg jo ikke være 100% sikker på
at jeg ikke dro med meg smitte ut av Oslo?
Likevel er jeg glad for at jeg dro.
Det var den sjansen jeg hadde.
I tida etterpå har det jo stort sett
bare blitt enda verre.
Jeg vet at jeg har vært av de aller mest forsiktige.
Siden nyttår har jeg ikke vært (frivillig)
“innafor meteren” til flere enn tre stykker.
Sist jeg ga noen en klem var i fjor sommer.
For meg er ikke fraværet av fysisk kontakt
et veldig stort problem.
Jeg er jo blitt vant til å leve alene
og være uten den typen nærhet.
Det behovet har jeg vel nærmest fortrengt.
Heller ikke savner jeg selskapelighet
i form av festlige lag med mange mennesker.
Jeg savner aller mest det å ha frihet.
Kunne komme meg ut av byen
og treffe noen av dem
jeg ikke har sett på veldig lenge.
Jeg har ikke tenkt å
“Ta en Erna” i påsken.
Ikke en “Erna-Light” en gang.
Jeg kommer antagelig bare til å treffe Frodithen
utendørs en eller annen gang i påskeuka.
I tillegg skal jeg jobbe i påskehelga.
Da treffer jeg, høyst sannsynlig,
bare en person.
Jeg har altså ikke tenkt å gi blaffen.
Samtidig ser jeg at det som har skjedd
kan virke nokså demoraliserende:
“Hvorfor skal vi følge reglene, når
Statsministeren bryter dem?”
De som er med på å lage retningslinjene,
skal være de som går foran med et godt eksempel.
Om noen har gjort et overtramp,
skal de ta følgene av det,
uavhengig av stilling og “rang”.
Det holder ikke med:
“Gjør som jeg sier,
ikke som jeg gjør!”
Innmari enig med deg – sånt går nemlig ikke an! Ho kunne rett og slett ikke gjøre feil! Her sliter en annen seg helt ut og føler seg både ensom og innestengt….. og så….. vel, ikke mye mer å si om det, men jeg har registrert at de som er høyest i systemet kan si unnskyld, jeg mente det ikke… mens vi andre får bot osv….! Klem 🙂
Ja, det er fort gjort å bli skuffet og forbannet over slikt. Gjort er gjort. Dessverre er det slik at det er vanskelig å rette det opp igjen. Det hjelper ikke hvor mye bra hun har gjort før, og hvor mye riktig og bra hun gjør i fortsettelsen. Det vil bli husket, og dratt fram ved “passende anledninger”. Rett og slett fordi hun er en lederskikkelse, og fordi vi vil at lederen skal vise vei og følge reglene.
God morgen!
Nei det er ikke noe vits i å “gi blaffen” tenker jeg – og jeg håper de fleste tenker slik også.
Holde avstand og følge reglene !!!
Lag deg en god fredag og ei flott helg <3 klem
Takk! Nei, jeg kommer ikke til å gi blaffen. Holder jeg meg frisk, unngår jeg også å smitte andre. 🙂
Så sant de siste ordene du skriver. Vi får gjøre så godt det går alle sammen. Her blir det en stille påske også. Turer i skog og mark skal jeg prioritere og det blir alene eller med mannen min. Nyt dagen uansett vær!
Takk- og det samme. Ja, vi får gjøre så godt vi kan. Dessuten: Først og fremst feie for egen dør! 🙂
Så enig så enig… Men det fremmer intet å hetse uansett. 🙂 Og du skal jaggu klappe deg selv på skuldrene for din holdning i et nedsmittet Oslo. At du tok den turen med de forholdsreglene står det all respekt av 🙂 Lykke til videre… måtte det gå mot en vår og en sommer der vi kan føle friheten blomstre <3
Takk!:) Nei, hets og personangrep er ikke ok. Vi må prøve å skille sak og person. Har en tatt på seg et viktig lederverv så forplikter det imidlertid ekstra mye. Vil jeg ha andres respekt, så er må jeg bestrebe meg på å etterleve det jeg forteller andre at de skal gjøre.