I løpet av de årene jeg har blogget har det hendt at jeg har hatt “fylleangst” etter at jeg har delt et blogginnlegg.
Jeg har sett på innlegget med et kritisk blikk i etterkant.
Dette har særlig vært tilfelle når det har handlet om innlegg der jeg har vært nokså personlig.
“Utleverte je meg sjøl for mye nå…?”
“Kanskje de fleste som læs bloggen min synes at je bære er ei dum, halvgammal, patetisk kjerring?”
Slike tanker og følelser går mye fortere over nå enn hva som var tilfelle de første årene jeg blogget.
Det er godt å kjenne på at mye av “fylleangsten” har forsvunnet. Samtidig er det sunt å kjenne på den av og til. Det er viktig å bevege seg et stykke utenfor komfortsonen en gang i blant.
Jeg føler meg også tryggere i forhold til hvor grensene går med tanke på hva jeg deler om andre.
Der bommet jeg nok noen ganger de første årene.
Om jeg utleverer meg sjøl i ny og ne, så er det min sak.
I hvert fall så lenge jeg ikke samtidig utleverer andre!
Jeg har ei venninne som deler videoer på nettet hver uke.
Hun tar opp ulike tema.
Jeg har fulgt henne helt siden hun begynte med dette, for et par år siden.
Utviklingen hennes har vært helt enorm.
I dag la hun ut en video der hun snakket om det å våge å følge hjertet sitt…
…sjøl om det oppleves som langt utenfor komfortsonen.
Som hun sier i videoen:
“Om jeg ikke våger å risikere noe, så risikerer jeg at livet går fra meg!”
Det kan føles godt og trygt å ligge under et teppe på sofaen.
Men om en tilbringer det meste av tida der, så blir tilværelsen ganske ensformig.
De aller fleste av oss har heldigvis muligheten til å velge noe annet enn det.
Jeg ser på venninna mi som en modig maur. Hun har integritet.
Jeg oppdager stadig nye sider ved henne, og blir overrasket over alt hun faktisk har gjort og får til.
For…hun roper ikke så høyt.
Hun våger å synes…
…men må ikke være synlig for enhver pris.
Dessuten gir hun seg ikke…
…sjøl om hun langt fra alltid har mange seere eller får så stor respons på det hun legger ut.
Hun er et eksempel på at “jevnt og trutt” fungerer best i lengden.
Det er så fort gjort å trekke seg tilbake dersom godordene og responsen uteblir.
Kunsten er å ikke være så styrt av sin egen eller andres kritiske røst.
Om det tar overhånd, så kan det fort resultere i…
…stillstand.
Jo større tabbekvote jeg gir meg sjøl, jo mindre kritisk og mer raus kan jeg være overfor andre.
Dette bildet er helt uredigert, og leppestiften har fått ligge i veska.
Jeg ser absolutt ikke noe galt i å redigere bilder. Som regel bruker jeg redigerings-verktøyene som er på mobilen. Jeg beskjærer nesten alltid bildene. Dessuten gjør jeg dem ofte skarpere og lysere.
Men…noen ganger er det også greit å legge ut bildene uten å redigere utsnittet av virkeligheten der og da. Bare la det være så ekte som mulig.
Jeg har sjelden mange visninger på videoene jeg deler her på bloggen.
Så kan jeg tenke at det ikke er noe poeng i å dele dem.
Jeg kan velge å heve min kritiske røst overfor meg sjøl:
“Åffer skar je legga ut videoer som nesten ingen gidd’ å sjå på”?
Men…
…jeg har glede av å lage dem.
Det er godt å kjenne på at jeg har blitt mye mer avslappet foran kameraet.
Om så bare en person har glede av å se en video jeg legger ut, så er det verdt det!
Jeg har vært innom å hørt/sett på di fleste videoer du har lagt ut.. Syns du har har gjort det bra helt fra starten..men hatt god utvikling også… Du formidler bra både med tekst, språk og kroppsspråk/ansiktsuttrykk…også har du fine refleksjoner rundt ulike temaer..
Jeg kan godt dele bilder jeg ikke er helt fornøyd med ..men da er DET liksom “greia”…ellers finner jeg ofte “feil”som gjør at jeg synes bildet blei for “dumt”..men tar SÅ mange at jeg stort sett finner et som kan brukes…hehe… Klem fra Mjøndalen <3
Tusen takk! <3 Ja, skjønner hva du mener med at det å være usminket og naturlig liksom er "greia". Vi tar jo på oss ei slags maske med den sminkinga. Helt fram til jeg nærmet meg 50 brukte jeg nesten bare sminke til fest. Nå bruker jeg det nesten daglig og har nok blitt litt avhengig av det. 🙂
det er viktig å være kritisk til det en deler på blogg,det har jeg fått erfare og tenker meg nøye om nå ja :=) legger du dine innlegg på vi i bloggblokka ? jeg sliter med å finne dere som jeg bruker å følge om dere kun deler her på blogg.no
Ja, en må passe på så en ikke henger ut noen, eller skriver noe som ender opp med masse ubehag for en sjøl eller. Det står jo: “Husk at du er ansvarlig for alt du skriver på nett” der vi kommenterer…
Å jeg synes du er deg selv jeg og har så mye lurt å si. Har tatt mye til meg av det du har sagt og puttet det inn i mittt eget hodet. Så jeg er enig. Vi kjører på og er oss selv hehe. Ikke sant? Stor klem fra meg.
Tusen takk. Det var veldig koselig å lese! 🙂
Ja, man må kunne være seg selv, på alle måter. Jeg tenkte plutselig på det med at vi redigerer, eller av og til er “vanlige” på bilder. Jeg gjør også det av og til, uten NOE sminke. Men litt på samme måte som Annebe sier, at da er liksom det “greia”. Jeg sier fra at: “i dag er jeg sminkeløs”. Jeg legger ikke ved et bilde uten sminke og stasj, uten å SI at det er det jeg gjør. Det har jeg ikke tenkt på før…Hm..
Kanskje er det slik at vi liksom “må” fortelle at vi er klar over at vi ser litt fargeløse ut? Det er rart med det, når en er vant til å stæsje seg litt opp. Det er veldig fint å være naturlig, men jeg synes det er fint med sminke også. Det fremhever og understreker. Jeg føler meg fin når jeg har tatt meg litt på tak med det!:)