Galant Gentleman på Grünerløkka

 

Frodithen og jeg var på vei inn på Kaffebrenneriet…

…da hun plutselig kom på at vi hadde glemt det aller viktigste:

 

Nemlig å ta på oss munnbind!

 

Vi hadde ikke rukket å gå inn, vi var bare på vei til å tråkke over dørstokken.

 

Egentlig var det litt deilig å nesten glemme det.

Vi er nemlig en smule overforsiktige og strikse når det gjelder smittevern begge to.

(Jeg er vanligvis “verst”.)

 

Så var det bare å finne fram lynlåsposen med sirlig brettede munnbind, samt den vesle “lommelerka” med sprit.

Frodithen var raskest, og gikk inn, mens jeg fortsatt sto igjen og finjusterte “bekledningen”.

 

Et par meter unna meg sto det en mann…

Han holdt også på med å sette på seg munnbind.

Det var en skikkelig Skjeggebuse, så han plundret litt med å få alt på rett plass.

 

Mens vi sto der, tok jeg et skritt bakover.

Det resulterte i at jeg kræsjet med ei dame som var på vei inn i en butikk rett ved.

 

“Å unnskyld, der havne’ vi visst innafor meter’n!” utbrøt jeg.

Damen unnskyldte seg også, og så flirte vi litt.

 

Da begynte Skjeggebusen å snakke til meg.

Vi utvekslet et par koronafraser om avstand og munnbind…

 

…og så gjorde han noe veldig hyggelig.

 

En vennlig gest, som ga dagen min et lite løft:

 

Da jeg gikk mot døra, smatt han foran meg og åpnet den.

Han stilte seg bak den og holdt den opp for meg:

Med en håndbevegelse gjorde han tegn til at jeg skulle gå inn.

“Vær så god!”

 

Det kom ganske uventet, men det var desto mer koselig!

 

Inne på Kaffebrenneriet møtte jeg blikket hans et par ganger.

 

Neida…det var ikke “sånn”.

Han var toppen 40, kanskje enda yngre.

Det er litt vanskelig å gjette alderen på en mann med skjegg.

En ung mann blir gjerne seende eldre ut hvis han har stort helskjegg.

 

Jeg er egentlig ikke så flink til å “ta i mot” sånn galant oppførsel.

Jeg blir lett brydd, og vet liksom ikke helt hvordan jeg skal te meg.

 

Men…dette ga dagen min et lite løft.

 

Så nå fikk jeg lyst til å kle meg ut bittelittegranne…

…og leke “De glade 20-åra”!

 

Lua er heklet av Frodithen…

Med det rette lyset (og litt uklar linse), blir rynkene og årene delvis visket ut…)

 

Nylig så jeg en overskrift der det ble antydet at det vil bli en periode med “Glade 20-åra igjen” når koronaen løsner grepet.

Hvem vet?

I 20-åra hadde folk nettopp vært i gjennom første verdenskrig og Spanskesyken.

 

Det er jo slik hele tida.

Verden og vi beveger oss på en eller annen måte.

 

Langt fra alt kjennes like behagelig.

Da gjelder det å registrere de “små” lysglimtene i det som kan oppleves som nokså mørkt…

 

3 kommentarer
    1. For en herlig opplevelse 🙂 At noen åpner døren for en er jo bare lekkert synes jeg – og det løfter en noen hakk når det også er ukjente som gjør det 🙂

      De glade 20 åra…. du kler den hatten og kunne passe som modell du Kari 😀

      Romjulsklem

    2. Koselig å oppleve en skikkelig gentleman – det er pluss i boka hans! De glade 20-åra – ja, takk – alt som er glad vil bli mottatt med takk! Klemmer <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg