“Kari holder god orden i bøkene sine, på tross av litt VIMSETHET…”
Dette var den siste setningen i vurderingen jeg fikk av “Frøken” da jeg gikk ut av 1. klasse.
Bortsett fra dette, hadde jeg fått ganske så “hederlig omtale”…
Men…nå er det jo gjerne slik at vi mennesker legger mest merke til det om vi får noe som vi oppfatter som negativ kritikk.
Det HJALP ikke at det sto mye positivt!
Jeg hang meg HELT opp i den setningen, og likte ikke å vise det frem hjemme.
Frøken hadde ikke BEHØVD å skrive det med den VIMSINGA, vel??
Jeg visste jo OM det fra før, for jeg hadde jo hørt at jeg kunne være litt slomsete og vimsete av meg.
Stort sett var jeg ganske pliktoppfyllende med skolearbeidet, og jeg gjorde leksene mine ganske ordentlig.
Men: Noen ganger var det litt kjedelig…
For eksempel det å skrive samme bokstav mange ganger, for å øve på å skrive den “pent”.
Den gangen jeg hadde fått i lekse å skrive to sider med bokstaven “F”, så hadde jeg besøk av en venninne.
Hun gjemte seg under bordet og bedrev ablegøyer mens jeg satt og skrev F’ene mine.
Jeg var ikke så VELDIG konsentrert…
…og det gikk unna så fort som bare F…
…for jeg ville ut og leke med venninna i stedet.
Det ble noen ganske miserable F’er…
Jeg fikk verken stempel med bilde av elg, hare eller rådyr. Det var den ENESTE gangen jeg ikke fikk stempel når jeg hadde skrevet bokstaver i “Penboka”.
Jeg fikk et lite foredrag om Flid & Orden av mitt opphav da F-fadesen kom for dagen…
Jeg kan vel ikke si at jeg har et traumatisk forhold til bokstaven F…
…men glemt det har jeg jo ikke…
(Det er forresten en del mindre fine ord som begynner på den bokstaven også…)
Jeg har definitivt en Fortid som Flink Pike…
…”på tross av litt vimsethet”…
Frøken kunne ha spart seg det med den vimsetheta…
…det kunne hun jammen, altså!!
Med tenna på tørk….og den rutete favorittbuksa på.
(Sommeren 1971, da jeg var ferdig med 1. klasse.)
Jeg suttet på tommelen til jeg begynte i 2. klasse…
…og det var jeg egentlig kjempeflau over!
Sånt blir det kraftig overbitt av!
Ja det der mer vismsetheta kunne hun droppet 🙂 Et sjarmerende trekk egentlig, men står det i vurderingsboka er det liksom ikke så gøy 🙂
Nei, det var litt “klønete” av “frøken”. Det er sånn man helst ikke bør skrive. Nå har jeg jo ikke hatt noe bruk for den “Vurderinga” senere da! 😉
Neimen fyy f.. 😛 Neida,, skal ikke demonstrere min kunnskap om F bokstaver, da roter jeg meg ut på dypt vann 😀 Det må da være rom for litt vims&sloms i en barnekropp, det er jo bare de kreative gener som ypper seg 😀
Den formuleringa likte jeg : “Kreative gener som ypper seg!” 😀
godt små førsteklassinger ikke får et sånt stempel i boka i dag,håper jeg iallefall for det er slettes ikke nødvendig :=)
Det var jo ingen krise akkurat, men det var ikke nødvendig å skrive det i ei vurderingsbok.
Mange lærere kunne tenkt seg om en gang til før de skrev kommentarer. Min “frøken” skrev flere ganger at jeg kunne skrive penere…Hvem bestemmer hva som er pent? Jeg kan skrive fint, men da går det jo mye saktere.. Fortsatt er det sånn at folk sier at ” du kan skrive på kortet, Grete, for du skriver så fint” Nei, alle kan vel ta seg sammen og skrive litt fint om de tar seg tid. Synes du var fin med overbitt. Jeg hadde også glede av tommeltotten veldig lenge. Vet ikke helt når jeg sluttet, men jeg var begynt på skolen.
Jeg hadde tannregulering noen år senere: Ikke bare var jeg overbitt, men jeg mangler ei tann i overkjeven ved siden av fortennene også!;) Jeg tok meg jo ikke sånn VELDIG nær av det “Frøken” skrev, men det er jo ikke noe poeng i å skrive slikt. Jeg ha gjort mye dumt sjøl – i min “Pedagogiske gjerning”.