Da jeg var på “Elden” på Røros,
fikk jeg låne både ullpledd og solid sitteunderlag
av slektningene jeg bodde hos.
Ellers hadde nok plast-setet på tribunen blitt rimelig kaldt å sitte på.
Jeg har et hjemmestrikket sitteunderlag signert mor.
Det kan bare brettes i to.
Derfor er det ikke så lett å få det ned i den vesle ryggsekken
jeg pleier å bruke når jeg er på tur.
Disse underlagene er av samme type:
Fargerike og flotte restegarn-kunstverk,
men de kan altså bare brettes dobbelt.
Jeg la fram problemet for “produsenten”.
Da gikk det ikke lenge før strikkepinnene begynte å klirre!
Her er mitt nye sitteunderlag:
Det er ikke likt på begge sider,
så jeg kan variere hvilken farge jeg vil sitte på! 
Når det er helt sammenbrettet,
er det på størrelse med en litt stor gryteklut.
Sitteunderlaget er fylt med fire, tilpassede biter
som stammer fra et stort liggeunderlag.
Mor har sitteunderlag i noen av stolene i stua også.
Disse er sjølsagt uten isopor inni.
Her er både egenkomponert sitteunderlag,
og hjemmeheklet pynt på stolryggen.
Dette må vel kunne kalles “brukskunst”?
Jeg har ikke arvet fingerferdigheten.
I alle fall ikke når det kommer til håndarbeid.
Jeg lager heller blomsterdekorasjoner.
Aberet med dem er at de ikke varer så lenge…
Ikke er de særlig egnet til å plassere rompa på heller…
Deilig mm ed nytt sitteunderlag
Trengs til vinteren 
Fine farger også.
Det var smart patent – praktisk at de er litt små å få med! Mamman din er fingernem på sin måte – du på din! Men ikke sett deg på blomsterdekorasjonene nei…. hihi…. klemmer <3
Ja, veldig praktisk at det er sammenleggbart!