Da jeg var på “Elden” på Røros,

fikk jeg låne både ullpledd og solid sitteunderlag 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

av slektningene jeg bodde hos.

Ellers hadde nok plast-setet på tribunen blitt rimelig kaldt å sitte på.

Jeg har et hjemmestrikket sitteunderlag signert mor.

Det kan bare brettes i to.

Derfor er det ikke så lett å få det ned i den vesle ryggsekken

jeg pleier å bruke når jeg er på tur.

Disse underlagene er av samme type:

Fargerike og flotte restegarn-kunstverk,

men de kan altså bare brettes dobbelt.

Jeg la fram problemet for “produsenten”.

Da gikk det ikke lenge før strikkepinnene begynte å klirre!

Her er mitt nye sitteunderlag:

Det er ikke likt på begge sider,

så jeg kan variere hvilken farge jeg vil sitte på! 😉

Når det er helt sammenbrettet,

er det på størrelse med en litt stor gryteklut.

Sitteunderlaget er fylt med fire, tilpassede biter

som stammer fra et stort liggeunderlag.

Mor har sitteunderlag i noen av stolene i stua også.

Disse er sjølsagt uten isopor inni.

Her er både egenkomponert sitteunderlag,

og hjemmeheklet pynt på stolryggen.

Dette må vel kunne kalles “brukskunst”?

Jeg har ikke arvet fingerferdigheten.

I alle fall ikke når det kommer til håndarbeid.

Jeg lager heller blomsterdekorasjoner.

Aberet med dem er at de ikke varer så lenge…

Ikke er de særlig egnet til å plassere rompa på heller…