Når jeg står utenfor glassdøra og ser inn i restauranten…
…så får jeg lyst til å snu.
Menn i 50 åra som står med en mikrofon og forteller om “Big Business” og Store Muligheter.
De er ytterst veltalende og dyktige…
…overbevisende…
Publikum står der med hver sin gratis drink i hånda…
De applauderer og ler…
Etterpå er det sosialt samvær…
Den innleide D.J’en sørger for at lydnivået er så høyt at det nærmest er umulig å føre en samtale.
Jeg melder meg ganske fort ut. Det er slitsomt å be folk gjenta det de har sagt…
…flere ganger.
Det er også slitsomt å rope for å bli hørt…
Nei takk…for meg blir det mest slitsomt…
Ja, jeg føler meg som ei negativ hurpe…
…men denne delen av ulike forretningskonsept appellerer veldig lite til meg.
Jeg har ikke vært på så mange slike “eventer”, men mange nok til at jeg ser likhetstrekkene…
Jeg opplever det som nokså overfladisk…
…men det er selvfølgelig min oppfatning, og jeg sitter ikke med “Sannheten”!
Det er menn som dominerer…
…som snakker…
…overbeviser…
Kvinnene holder seg for det meste i bakgrunnen…
Hvorfor er det slik?
For min del er dette mer tappende enn energigivende…
Skeptikeren i meg tar overhånd, og jeg trekker meg tilbake…
Kanskje er jeg ikke i stand til å engasjere meg fullt ut i NOE…?
Jeg må føle at det har en misjon…
…en mening
…ut over det å tjene penger…
Kanskje har det det?
Men det appellerer ikke nok til meg…
Jeg går ikke “all in”…
…jeg trekker meg vekk…
…igjen og igjen…
…fra alt som handler om “Big Business”.
Jeg finner ingen dypere mening i det…
Kanskje bruker jeg det som en unnskyldning for å la være å engasjere meg?
Jeg vet ikke…
Jeg tror aldri at jeg kommer til å bli noen “Vellykket karrierekvinne”, (hva nå det måtte være).
Medaljen har en bakside…
Jeg har en jobb som gir mening nå…
Som får meg til å reflektere…
Som daglig gir meg ny innsikt…
..trening i å sette grenser…
Bli bevisst på hva som er “mitt bord” og mitt ansvar, og hva jeg skal la være å blande meg i!
Jeg får trening i å forstå når jeg skal være “synlig” og engasjere meg, og når det er til det beste at jeg er “usynlig” og holder meg litt i bakgrunnen…
Jeg kommer garantert til å snuble…
Jeg har allerede snublet, mer enn en gang…
Men…
…jeg ser en mening i det.
Om den dagen kommer at jeg ikke lenger ser noen mening i å ha denne jobben, skal jeg slutte.
Da er det ikke meninga mer…
Jeg tror at det er en tid for alt…
Hmmm – menn med store ord… nei – jeg er enig med deg, jeg! Ser ikke meninga rett og slett…… kos deg med det som gir mening for DEG! God klem <3
Mye bedre å holde på med det som gir mening ja, det skjønner jeg 🙂 Tror det er litt for “lettvint” også, sånne konsepter. Det er noen som gjør big business, og andre ikke. Og overfladisk, ja det høres det ut som. Gjør det du har lyst til du, det er det beste 🙂
Følg hjertet ditt Kari <3 Da blir man både glad og føler man gjør noe med mening <3 Stor god klæm 🙂