Episoder…

 

Livet består av utallige “episoder”…

…eller minner om du vil.

Det kan nesten bli en slags føljetong ut av det…

 

Hvis noen spurte meg hva jeg gjorde en bestemt dato i ett spesielt år, er det høyst usikkert om jeg vil kunne svare på det. Hverdagene med de faste rutinene glir jo litt over i hverandre…

Det er dem det er flest av…

 

De siste fem årene har jeg jo blogget, så da kan jeg gå tilbake og få en viss pekepinn om hva jeg har bedrevet…

…hvis jeg vil…

 

Nå har ikke bloggen min vært noen typisk “Dagbok-blogg” der jeg har fortalt så veldig mye om daglige gjøremål.

Men…jeg kan i alle fall gå tilbake for å se hva jeg var opptatt av og tenkte på i ulike perioder de siste åra…

Hvis jeg vil, altså…

 

Noen røde tråder har det vært.

 

En del “Episoder” får meg til å trekke på smilebåndet når jeg minnes dem…

Det har vært mange hyggelige og morsomme øyeblikk/stunder gjennom livet…

Så har det også vært episoder som jeg har opplevd som ubehagelige…

…eller tunge og triste…

 

Jeg kan føle på vemod når jeg tenker tilbake på enkelte hyggelige og minneverdige øyeblikk…

Kanskje fordi personen(e) som var en del av disse minnene ikke lever lenger?

Eller kanskje fordi de har forsvunnet ut av livet mitt på annet vis…?

 

Det er trist hvis vennskap eller kjæresteforhold avsluttes med uvennskap.  

Da føles det som om det ikke er “fullført”.

Derfor er det best hvis man kan unngå det!

 

Det er vel de episodene i livet som har føltes vonde…

…som jeg har lært mest av.

Følelsen av å seile i medvind er veldig behagelig…

…men det er motbakkene som har ført til mest læring.

 

Jeg innser at jeg har hatt en tendens til å dvele litt for mye ved det jeg har opplevd som urettferdig.

Episoder der jeg har følt meg dårlig behandlet på ulike måter…

Ofte har jeg “glemt” min egen medvirkning…

…og slett ikke klart å innse min egen rolle i det hele.

 

Jeg har vært ganske sjølrettferdig og belærende mange ganger…

…og lite mottagelig for andres synsvinkel.

I enkelte sammenhenger har jeg garantert blitt oppfattet som temmelig sjølgod!

Det var alle de andre som oppførte seg…

…feil!!!

 

De siste ukene og månedene har det vært en bratt læringskurve for meg.

Ikke fordi det har skjedd noe veldig dramatisk…

…men fordi det har skjedd flere ting på en gang…

…som virkelig har fått meg til å tenke og reflektere.

 

Vil jeg bruke mye energi på “gammal gruff” i åra som kommer?

“Underholde” venner, familie og bekjente med de samme såre “episodene”…

…gang etter gang?

 

Nei, definitivt ikke!!

 

En eller annen gang, må jeg bare bestemme meg for at nok er nok…

 

Jeg har så absolutt visst det i teorien

….men når det kommer til praksisen…

… se da blir det straks verre!

Tankene er det ikke så enkelt å styre, men det går an å bestemme seg for hva som skal få lov til å slippe ut av munnen.

I alle fall så lenge man er normalt oppegående i hodet.

 

Det er slitsomt å høre mennesker snakke om og analysere “episodene” sine. 

“Han sa, hun sa…Hva mente han…Hva mente hun…?” 

Gulp…gulp…gulp…

…tolke, tolke…

…og atter tolke….

…ut fra sitt ståsted, sine trossystem, sine holdninger og overbevisninger.

 

Å se sin egen speiling i et annet menneske kan være ganske smertefullt…

…særlig når speilingen viser seg som en egenskap som jeg misliker hos den andre

 

Det som skjedde…

…det skjedde…

Det som ble sagt og gjort…

…ble sagt og gjort…

 

Fortida kan ikke omgjøres, men man kan bestemme seg for å slutte å grave i møkkahaugen sin.

Man kan dra nytte av møkk. Den er fin å gjødsle med…

Men…

…en møkkahaug som man bare spar litt i…

…for å spre møkklukt…

…får ingen noen glede av.

 

Om man tenker på en møkkahaug som en bunke med erfaringer og livsvisdom…

…så kan det komme mye godt ut av den på sikt!

 

Det er vel ikke alltid noe poeng i å bli enige…

…om alt?

Det kan faktisk være veldig spennende å være uenig, dersom man virkelig lytter til det de(n) andre har å si!

 

Så…

…da er det best om en klarer å se på de såre “episodene” som erfaringer…

…og forhåpentligvis gå videre som et litt klokere menneske…

…som virkelig innser sin egen rolle i alle dramaene som utspant seg.

 

 

 

3 kommentarer
    1. Er ikke dette fint, alt en får mulighet til å lære. Det som fører en framover til mer forståelse. Og som du sier, det er i de bratteste bakkene man utvikles mest. Og når en skjønner det, så er ingenting så ille. I tillegg går alt over. Livet er en spennende reise. Mulighetene er alltid til stede.

    2. Ja det er så sant som du skriver her……………. og jeg ser på mye av min fortid som erfaring i dagen i dag, selv om ikke alt var av det gode. Man lærer på godt og vondt.

      Kjenner meg igjen i det du skriver her 🙂

      Ønsker deg en god fredag og god helg, kari! klem

      Her blir det nattevaktshelg 😀

    3. Kloke ord dette, Kari! Vi er et produkt av våre opplevelser – i motgang og medgang! Og det hjelper ikke å grave seg ned i motgangen! Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg