Da jeg kom til Oslo for ett og et halvt år siden, var jeg veldig sugen på å oppleve og utforske.

For det ene var jo byen nokså ny for meg, og jeg måtte gjøre meg kjent.

For det andre hadde jeg hatt en nokså ensformig tilværelse ute på Ilseng i to år.

(Nei, jeg snekret ikke paller på “Costa Del Ilseng”)

 

Det sosiale livet ble veldig begrenset fordi jeg jobbet nesten bare kvelder og helger.

Når folk flest hadde fri, var jeg på jobb.

 

“Nå skar je Lævva Livet” tenkte jeg da jeg kom til byen!

Og…det gjorde jeg på mange måter, sjøl om det ikke var snakk om de helt store utskeielsene.

 

Jeg, som pleide å gå på teater eller konserter sånn ca en gang i året…

…var vel på 8-10 teaterforestillinger, og ganske mange kinobesøk i løpet av høsten/vinteren/våren 2018/19.

Dessuten deltok jeg jo på en del kurshelger.

 

Det er ikke slik at jeg helt har mistet lysten til å møte opp på kulturbegivenheter.

Absolutt ikke!

Men jeg er blitt nokså selektiv.

Billettene er jo ofte ganske så dyre når det kommer til teater og konserter.

Jeg garanterer så absolutt heller ikke at jeg kan komme til å melde meg på ett eller annet helgekurs i 2020.

Men…det som tiltalte meg så veldig for ett og to år siden, gjør det ikke lenger.

Jeg har blitt lei av det jeg opplever som (i alle fall til dels) nokså overfladisk. 

Det er ikke slik at jeg sier det var bortkastet…

…for det var en del av læringa mi, og jeg trengte det da!

 

Nylig fikk jeg en bekreftelse på at jeg hadde fått metta mi av noe.

Jeg fikk nemlig et tilbud om å delta på et kurs.

Det var halv pris om jeg meldte meg på innen tre dager…

Da kjente jeg at jeg hadde takket nei om det så hadde vært…

…gratis!

 

Litt deilig faktisk!

 

Alt til sin tid.

Pendelen svinger…

Nå behøver det ikke skje så mye for min del.

Jeg har en ny jobb å forholde meg til.

Den byr på mye læring – ikke minst om meg sjøl og mine reaksjonsmønstre!

 

 

Frodithen og jeg planlegger imidlertid en overnattingstur i februar.

“Tre heile dagar til ende!”

Sjøl om vi har tilbragt en del tid sammen etter at jeg flyttet til Oslo, har vi faktisk kun vært på en overnattingstur før.

Det var i forbindelse med bloggertreffet i Fredrikstad i juni 2019.

Her er vi i trappa nedenfor hotellrommet vi bodde på…

Her er vi på ferja i Fredrikstad.

 

“Fjolleri hurra” og “Den Gode Samtalen” i skjønn forening…

…er vel en god karakteristikk på vennskapet vårt.

Vi er begge sjølstendige og “uavhengige” –  dette er langt fra noe “Klister-vennskap”.

Samtidig vet jeg at Frodithen (og noen venninner til) bare er en telefon unna…

…om den ene, eller begge, trenger noen å snakke med!

I lengden er det mer verdt enn alskens kursing og coaching. 

 

Den turen i februar gleder jeg meg skikkelig til!

Det er koselig å planlegge, og å reise til et sted jeg knapt nok har besøkt før. 

Og…det er ekstra stas fordi det er flere måneder siden sist jeg var på venninne-tur med overnatting!