Musikeren trakterer instrumentet med lidenskap og intensitet…
To kvinner og en mann sitter ved et bord og lytter…
“Hører du det?”
Den lyshårede kvinnen ser spørrende på den andre.
Kvinnen med det mellomblonde håret nikker.
“Ja, han har virkelig et særegent og kraftig instrument!”
Et øyeblikk blir musikeren stille…
På radioen lyder Ina Wroldsens stemme.
Hun får synge alene i noen sekunder…
Men…
…plutselig er han tilbake…
Han spiller, om mulig, enda mer intenst og inderlig…
“Jeg trodde at jeg var blitt for gammel til å høre det instrumentet”…
“Det er så lenge siden sist jeg hørte det!” sier den lyshårede kvinnen.
“Jeg hører ingen ting. Det er bare noe dere innbiller dere!”
Mannen, som holder to kvinnene med selskap, virker nesten litt brysk!
“Han spiller nok helst for kvinner”.
“Det er jo en elskovs -serenade!”
Den ertende undertonen er ikke til å ta feil av…
De to kvinnene smiler lurt til hverandre…
De vet jo begge at dette dreier seg om…
…kurtise på høyt nivå…
Hører man ikke den musikeren, har man hørselskade. 😁
Heldigvis hører jeg det der fremdeles, så det er ikke altfor gæli her.
Det er bra! Jeg ble også lettet da jeg hørte den! 🙂
Men i Las Vegas ble det visst litt for mye av det gode fra musikeren og hele storfamilien.
Artig innlegg!
Takk! De er ikke trivelige om det blir invasjon, men noen få er bare koselig! 😉