Jeg kan være ei skikkelig…

…Muggen Megge!

 

Legg merke til nyansene her: 

Jeg sier ikke at jeg er ei Muggen Megge!

Det ville jo være det samme som å sette seg sjøl i bås…

 

Sjøl-stigmatisering er like ille som å stigmatisere andre…

 

Men…

…Megge-tendensene mine kan (til tider) være nokså…

 

…fremtredende!

 

 

På lørdag formiddag var jeg en tur på Rema.

Normalt går jeg ikke i butikken på lørdager “i disse tider”,

fordi det ofte er så mye folk der den dagen.

 

Så var det bare det…

…at nå på lørdag fikk jeg så lyst på…

 

…ostesufflé!

 

Når det da kun var ei lita flis med gulost igjen i kjøleskapet…

…så klarte jeg ikke å motstå fristelsen…

 

Lørdagskos ville jeg nemlig ha!!

 

Utstyrt med munnbind, og med håndsprit i veska, bar det til kolonialen!

 

Det var mange der…

Kun en kunde hadde munnbind på seg…

 

MEG!!

 

Det er ikke bare for å beskytte meg sjøl og omgivelsene mot smitte at jeg bruker munnbind på butikken.

Det er også for å beskytte meg sjøl og (ikke minst) omgivelsene mot Megge-tendensene mine.

 

Jeg føler meg nemlig litt mer beskyttet bak munnbindet, enn jeg ville ha gjort om jeg hadde gått uten.

 

Mine likesæle, smittesløve, slabbedasker av noen medkunder…

…slipper dermed å oppleve så mye av mitt aggressive, avvisende kroppsspråk…

…når de ikke holder seg på behørig avstand.

 

Jeg får heller ikke spiddet dem med blikket på samme måte…

…når brilleglassene dugger så jeg knapt nok ser meter’n foran meg…

 

Denne dugginga er nemlig en slitsom bivirkning av munnbind-bruk.

 

Noen ganger klarer jeg å få plassert munnbindet slik at dugginga ikke blir så plagsom.

Andre ganger har jeg følelsen av å gå rundt i en skikkelig tåkeheim.

Det til tross for at jeg klemmer neseklypa så stramt inntil jeg bare kan når jeg tar det på.

 

En skal jo helst ikke rette på munnbindet etter at en har gått rundt med det en stund.

Da er jo mye av vitsen borte.

 

Men…jeg gikk i alle fall hjem fra butikken med hevet hode…

…sjøl om jeg var svimmel av åndenød…

…og det føltes som om jeg hadde fått akutt, grå stær.

 

Et prakteksemplar av et hensynsfullt, samvittighetsfullt menneske, det er det jeg er…

…bak min bistre fasade!

 

Det var godt med ostesufflé på lørdagskvelden.

Jeg har delt herligheten opp i flere porsjoner…

…så det blir litt kveldskos i kveld også:

 

 

Mugne Megger må nemlig ha Mandagskos også…

 

Noen gleder skal man da ha…

…midt oppe i all elendigheten…

 

…ikke sant??