Vi fikk vaksine samme dag du og jeg, Raymond.
Du smilte og lo.
“Detta er så flott”, sa du.
Men du lurte ikke meg…
Du lo nemlig litt for høyt.
Du pratet litt for hektisk.
Du var litt for tøff i trynet til at jeg trodde på…
…at du syntes dette var “A Piece of Cake”.
Tenkte du også
at den sprøytespissen så veldig lang ut?
Det ser nesten ut som om de som vaksinerer
tror det er dartspill de driver med.
De sikter seg liksom inn, tar sats…
…og nærmest slynger sprøytespissen mot målet.
“Yess, enda en innertier!”
Fikk du også vondt i armen?
Jeg klarte nesten ikke legge fra meg
novellesamlinga til Marie Aubert på nattbordet
den første kvelden;
enda boka er både lita og lett.
(Og da mener jeg “Legge fra meg” i ordets rette forstand!)
Så øm var skuldra mi…
Nå er det fem uker til neste gang vi skal til pers da, Raymond.
Har du begynt å grue deg litt også…?
Vaksinedikt:
Je høldt på å stikke,
men det var ho som stakk
før je rakk
… å få støkki…
Vaksinevers:
samme hadde eg og vart dårleg etter nr.2…men greit å verte ferdig med det:-)
(haha) Det diktet er bare ‘over & beyond’
Hehhehe joda jeg hadde også vondt i armen mange dager etter “stikket”
Håper stikk nr 2 ikke merkes en gang 