Det var Kim Friele som en gang sa disse ordene til…

…Alf Prøysen.

 

Nylig var jeg på Prøysenpris-utdelingen som foregikk i en kirke her i Oslo.

Jeg husker dessverre ikke navnet på den kvinnelige kunstneren som har laget dette maleriet av Prøysen.

 

Flere kjente artister opptrådte i forbindelse med utdelingen.

Blant annet Ove Røsbak.

For en del år tilbake vakte han forargelse i forbindelse med at han hevdet at Prøysen var bifil.

 

Jeg husker at jeg ble sint da jeg hørte det. Ikke fordi jeg mente at det var noe galt i å være bifil, men fordi jeg trodde at dette var noe Prøysen ikke hadde ønsket å stå fram med.

 

Røsbak nevnte også dette med forfatterens legning da han opptrådte under prisutdelingen.

Nå kom han med flere opplysninger rundt det; fakta som jeg ikke fikk med meg da jeg hørte og leste om det den første gangen:

 

Allerede i 1939 hadde Prøysen visstnok syslet med tanken om å skrive en roman som handlet om dette temaet.

Det hadde jo vært rimelig tøft gjort på den tida.

I følge Røsbak hadde Prøysen også tenkt tanken på å stille opp for å kjempe for homofiles rettigheter på andre vis. Han hadde snakket med Kim Friele om dette.

 

Det var da Friele hadde sagt følgende:

“Du skal ikke ta større biter av eplet enn du klarer å svelge!”

Jeg synes det står veldig respekt av både tankene til Prøysen og det Kim Friele sa.

Friele har vært veldig modig og tøff. Samtidig advarte hun altså Prøysen. Kanskje tenkte hun at det kunne bli en for stor belastning for ham om han sto fram? I tillegg til at han var en folkekjær dikter, var han jo gift og hadde familie.

På 60-tallet var det jo dette fortsatt temmelig tabubelagt.

 

Rett etter at Kim Friele sto fram med sin legning, var hun og moren på en restaurant for å ta en drink sammen. Servitøren kom til bordet med kun ett glass:

“Jeg serverer ikke homoseksuelle”, hadde h*n sagt…

Dette var på 60-tallet.

 

En gang på slutten av 80-tallet var jeg i et selskap.

En av mennene i selskapet omtalte homofile som “Homoklædder”.

Det vitnet om ganske inngrodde fordommer.

 

Nå er jeg ikke irritert på Ove Røsbak mer. 

Jeg har ikke lenger den oppfatningen at han gikk ut med dette for å skape sensasjon, eller for å få oppmerksomhet rundt sitt eget forfatterskap.

Jeg tror at Prøysen hadde syntes det hadde vært helt greit at det etter hvert kom fram.

I alle fall med tanke på at han faktisk hadde vurdert å engasjere seg i saken på ulike måter.

 

Ole Paus var en av dem som stilte seg aller mest kritisk til at Røsbak gikk ut med dette i 2004.

 

Jeg fant denne artikkelen fra 2014 da jeg søkte på nettet:

Ole Paus: Prøysen var homofil.