…er att gjøra dej själv lycklig…”
Sitat: Kay Pollack.
Skal jeg bare tenke på meg sjøl, liksom…?
Gi blaffen i alle andre?
Nei, selvfølgelig er det ikke det han vil fram til.
Men…
…en person som er glad og fornøyd har jo også mye mer å gi til andre!
Hva som defineres som lykke varierer jo fra person til person.
Dessuten er det jo gjerne en viss variasjon viktig for å føle lykke.
Ensformighet kan føles trygt, men også gudsjammerlig kjedelig…
Noen ganger kommer lykkefølelsen etterpå…
For eksempel når jeg har klart å gjennomføre noe jeg har utsatt og gruet meg til.
Det kan være en ryddesjau, en “vanskelig” samtale, å skrive en søknad…
…eller rett og slett å gå litt i meg sjøl…
Lykke betyr ikke alltid å velge det jeg umiddelbart har mest lyst til…
Jeg kan for eksempel la egne behov vike for andres, og føle på lykke fordi jeg ser at den andre blir glad!
Kay Pollack sa mye klokt i videoforedraget jeg nylig så/hørte på.
Blant annet dette:
“Be om att få se en annan värld enn den du hittade på!”
Hver eneste dag lager jeg meg en “story” eller en virkelighet ut fra noe jeg opplever…
Min virkelighet stemmer langt fra alltid med andres.
Det får jeg jevnlig bevis på.
Hvor mange ganger har jeg ikke gjort og sagt noe jeg har angret dypt på, fordi jeg har laget meg en virkelighet ut fra noe jeg har sett, hørt eller følt?
En virkelighet basert på mine erfaringer, opplevelser og mønstre?
Jeg kan velge hver dag…
…mange ganger om dagen.
Vil jeg hovedsakelig velge å sette på meg den sure, pessimistiske og mistroiske brillen…
…eller det stikk motsatte??
I dag har jeg gjort en øvelse:
Jeg var en tur i matbutikken på formiddagen.
Som vanlig var det noen som kom nærmere enn den berømmelige meteren.
Det virket ikke som om de tenkte smittefare i det hele tatt!
FYDDA!!!
Jeg skvatt unna, og tenkte sure tanker om folk som ikke tar hensyn, eller bryr seg en døyt om egen og andres sikkerhet!!
Da jeg kom hjem, tok jeg en alvorsprat med meg sjøl:
“Slik vil je itte væra!”
Synes jeg det er hyggelig med folk som skvetter unna meg i butikken, og ser forskremte/sinte ut…
…omtrent som om jeg skulle ha pest og kolera på en gang??
Definitivt ikke!!
Jeg bestemte meg umiddelbart for å “Rætte opp feila frå før i dag”!
Så…
…da gikk jeg til butikken en gang til…
…med smilefjeset på!!
Nei, jeg handlet ikke en gang til, men jeg gikk inn i gangen på Kiwi’n og leverte ei lyspære som hadde sett sine bedre dager.
Dessuten hadde jeg bestemt meg for å møte verden med en vennlig innstilling, et åpent blikk og “normal oppførsel” (sjøl om jeg så absolutt prøver å unngå å komme veldig nær noen.)
Det ble en mye hyggeligere tur.
Å spre dårlige vibber er minst like ille som å spre influensa-virus.
Jeg er overbevist om at det også gir et dårligere immunforsvar…
…og det både hos avsender og mottager!
Føles lettende med ting man får unnagjort i allefall..og noen ganger kan man kjenne på lykke i den sammenheng.. Jeg er nok ganske blid mot mennesker jeg møter på..men kan la meg irritere uten å vise det..hehe.. Som i dag da jeg skulle ta noen bilder på Fossesholm herregård.. der pleier det jo være så stille og rolig , men var det en skoleklasse der.. Da tenkte jeg inni meg… “fader at dere flyr rundt her å bråker nå da”..men jeg unner dem å være ute å kose seg altså..men sånn helt egoistisk sett kunne di valgt en annen dag enn meg syns jeg..hehe.. Fin du er med blåmønstrete “buksedress”.. God helg <3
Der har du et viktig poeng – en får gå ut med et smil om munnen – så blir kanskje alt hakket hyggeligere! Det har i grunnen hjulpet meg på jobb de siste ukene når jeg har vært sliten… det hjelper lissom ikke å være sur! 🙂 klem