Det er nok mange psykologtimer

som er blitt brukt på å snakke om fortida.

 

Vi kan velge å være bitre

for mye av det som har blitt oss til del gjennom livet.

 

Eller…

… vi kan velge å forherlige fortida

 og ønske oss tilbake til det som var.

 

I den forbindelse kan vi også være bitre og sinte

for det vi har mistet.

 

Ingen av delene er særlig konstruktivt i lengden.

 

Noe av det viktigste med fortida er at den representerer erfaringer.

Forhåpentligvis har vi også

lært noe viktig og nyttig underveis.

 

I dette bedet finnes rester fra i fjor…

De er visne…

 

Samtidig er det muligheter for

at det kan komme nytt liv ut av den gamle busken?

 

Nye, friske og sunne skudd.

 

 

 

Tulipanene vokser ut fra de samme løkene 

som fjorårets tulipaner. 

(Hvis ingen satte nye løk der i fjor høst.)

 

Uansett er det ikke de samme tulipanene

som vokste der i fjor…

 

Dem får vi aldri tilbake…

Men…

…de nye tulipanene kan være like vakre…