Det gikk Rett i Dass!

 

For et par uker siden skjedde det noe

som jeg i ettertid klarer å se det komiske i…

…men det gjorde jeg definitivt ikke der og da…

 

Jeg er ivrig etter få gjort husmortrimmen min ganske jevnlig.

Så lenge jeg gjennomfører den delen som krever at jeg er i bevegelse

går det greit, sjøl om stuetemperaturen ligger på 16-17 grader.

Når jeg derimot skal utføre de liggende øvelsene

av det som heter “hypopressiv trening”, blir jeg fort veldig kald.

 

Derfor fant jeg nylig ut at jeg kunne ta den delen av treninga inne på badet.

Det er nemlig det eneste rommet der jeg har det godt og varmt.

Varmekablene i golvet gjør at det er veldig behagelig å ligge på det.

 

Badet er imidlertid ganske lite…

 

En av de første gangene jeg trente der inne,

hadde jeg feilberegnet da jeg plasserte matta.

Samme morgen hadde jeg vasket toalettet grundig,

og doringen sto oppe…

 

Det er vondt å slå bakhodet sitt rett i keramikkdelen på ei doskål…

Faktisk var det en rimelig sjokkartet opplevelse!

Det ble ikke mer trening den dagen…

 

Jeg ble nemlig temmelig tommelomsk i topplokket ei stund.

Ganske raskt dannet det seg en slags væskefylt “pose” i bakhodet.

 

Noen timer etter dokræsjet, skulle jeg på jobb.

Det gikk fint, men det var ikke godt å legge hodet på puta om kvelden.

Jeg måtte sove på siden, eller på magen.

 

Nå er det bare en liten hard “knupp” i bakhodet

som minner om det ublide møtet med keramikken.

 

Jeg smiler litt når jeg tenker på det som skjedde…

 

Imidlertid har jeg blitt veldig nøye med å sjekke

at det er behørig avstand mellom matta og doskåla

før jeg bikker meg bakover.

 

nært legger jeg den i alle fall ikke

 

Jeg tror ikke hodet mitt har godt av flere slike

sammenstøt med det første…

 

11 kommentarer
      1. Jeg takler den temperaturen fordi jeg har et varmepledd som jeg tuller rundt meg når jeg sitter i sofaen. Hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg ikke holdt ut å ha det så kaldt i stua. 🙂

      1. Det er så trangt ved dusjveggen, så jeg foretrekker å ha overkroppen på “do-siden” av badet. Nå er jeg veldig påpasselig, så jeg tror ikke jeg kommer til å skalle i doskåla igjen med det første! 😉

      1. Ja, det er alltid enklere å begynne enn å fortsette. Særlig når det gjelder trening. Når det gjelder godterispising er det motsatt. Da er det gjerne vanskeligst å slutte! 😉

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg