Jeg leste nylig et blogginnlegg som vekket minner hos meg.

Det dreide seg om en følelse av å bli forfulgt.

 

Mange mennesker har svært gode datakunnskaper.

Det er et gode, så lenge kunnskapen blir brukt konstruktivt!

 

Så finnes det nok av eksempler på at noen misbruker slik kunnskap.

 

For mange år siden var jeg i et relativt kortvarig forhold til en mann som begynte å spionere på meg etter at jeg hadde sagt fra om at jeg ikke ønsket å ha mer kontakt med ham.

Han innrømmet det da jeg møtte ham til en “oppklarende samtale” noen måneder etterpå.

Først ble jeg ikke veldig opprørt over det.

Jeg ble bare paff, for jeg hadde aldri tenkt tanken på at jeg skulle oppleve noe slikt.

Først senere innså jeg hvor sjofelt og motbydelig det var; nærmest sjukt.

Noe av det verste ved det var jo at denne spionasjen også medførte at han innhentet opplysninger om andre personer (som jeg hadde kontakt med).

 

Det er mange rare mekanismer som kan gjøre seg gjeldende når vi føler oss avvist. Når sjalusien river og sliter, kan vi finne på å gjøre ting som vi senere angrer bittert på.

Jeg har ikke tilstrekkelig datakunnskap til å kunne “spionere” på ulovlig vis!

Ikke ønsker jeg å ha slik kunnskap heller!

 

Jeg blir skremt når datakyndige personer antyder hva de kan gjøre hvis de vil!

Da har de jo tenkt tanken…

…og avslørt at de faktisk ikke er helt fremmede for å benytte seg av det!

 

Noe annet som skremmer meg, er min egen naivitet og manglende vilje til å lytte til intuisjonen min.

Det var nemlig mye som skurret når det gjaldt denne mannen…

…egentlig fra første stund.

 

Jeg valgte å overhøre stemmen som stadig hvisket noen advarende ord til sjelen min:

“Dette er ikke rett for deg!”

 

Det handlet nok en del om hvor i livsløpet jeg befant meg akkurat da.

Jeg var veldig “trengende”, og hadde så veldig behov for noen å støtte meg til.

 

Så kan jeg fortsatt kjenne på denne stemmen inni meg om jeg kommer i kontakt med en mann…

“Er du overveiende pålitelig og god, eller er det de mørke sidene dine som dominerer? Er du også i stand til å misbruke kunnskap du sitter inne med?”

Jeg har sjølsagt også mine mørke sider. Jeg kan bli både sjalu, sint og fornærmet så det holder!

Men: Jeg er blitt ganske åpen og oppriktig om sånne følelser. Det er ikke så mye “skjult agenda” og lureri her!

 

Dersom jeg skal gardere meg mest mulig mot “Skurker og Spioner”, bør jeg i alle fall holde meg langt unna sosiale medier. Jeg legger garantert stadig igjen spor som kan bli misbrukt. 

Jeg orker imidlertid ikke å passe meg for “alt som kan være farlig”. Det blir fort slitsomt det også!

 

De første åra jeg blogget, var jeg veldig nøye med at navnet mitt ikke skulle stå noe sted.

Det fungerte tydeligvis veldig bra.

Jeg fikk en bekreftelse på det en gang jeg ble kontaktet av en journalist.

Han måtte nemlig skrive til meg i kommentarfeltet, fordi han ikke hadde klart å finne min identitet.

I dag er det ikke vanskelig å “finne” meg, blant annet fordi jeg ofte deler videoer via YouTube. 

 

Så langt har jeg ikke opplevd veldig skumle ting som en følge av dette.