I en avisartikkel kritiserer en ung kvinne lege Wasim Zahid

på grunn av en YouTube – video han nylig delte.

Hun hevder at videoen vil kunne bidra til

et økt kroppspress blant unge mennesker som har nok å slite med fra før.

“Ta vare på oss unge og sårbare…” skriver hun.

 

I videoen snakker Wasim om at han trenger å legge om livsstilen.

Etter en periode med mye stress, lite trening

og nesten daglig inntak av kjeks og sjokolade,

har han blitt i dårligere form.

 

Wasim er ikke overvektig, men han har fått en del ekstra bukfett;

noe som avspeiles på blodprøvene hans.

Dermed har han fått en noe økt risiko for å pådra seg (blant annet)

diabetes type to og hjerte-og karsykdommer.

 

Den unge kvinnen gir uttrykk for at hun er skuffet over ham.

Hun mener at en lege ikke bør legge ut videoer

der han snakker om dette temaet.  

Dessuten: På toppen av det hele tar

han av seg T-skjorta og viser fram bukfettet sitt!

 

Jeg får lyst til å si det samme

som forfatter og kursholder Ida Jackson har sagt

når hun har mottatt:  “Eg er djupt såra og vonbråten” – kommentarer

i forbindelse med artikler hun har lagt ut:

 

“Det er ikke for deg! Du tilhører ikke målgruppa!”

 

Videoen til Wasim Zahid er ment for å motivere mennesker

som vil kunne ha stor helsegevinst

dersom de blir kvitt noe av magefettet.

Han velger å bruke seg sjøl som eksempel,

nettopp for å vise at også han som “burde” vite bedre

trenger å ta tak for å komme seg tilbake på rett spor.

 

De fleste i målgruppen for denne videoen er antagelig ikke unge kvinner?

Her er det vel langt oftere snakk om godt voksne mennesker

som gradvis har pådratt seg en del ekstra fett rundt midtpartiet.

Dette handler mer om helse enn om utseende og kroppsfiksering.

 

Om jeg har et anstrengt forhold til min egen kropp

og føler på “kroppspresset fra samfunnet”,

gir det meg vel ingen rett til å kneble alt og alle

som skriver om helsegevinsten

som kan ligge i det å redusere bukfettet?

 

“Du får ikke lov til å skrive eller uttale ditt eller datt,

for da påfører du meg ekstra lidelse…

Jeg har det ille nok fra før …”

 

Det er så lett å “glemme” at man ikke er Verdens Navle.

Om jeg sliter med negativt selvbilde/tunge tanker,

kan jeg fort bli nokså navlebeskuende.

Da gjelder det å heve blikket, og se litt utenfor min egen, lille boble.

 

Jeg kan ikke forvente å alltid være den

som skal bli “forstått”, strøket med hårene,

og tatt mest hensyn til, i enhver situasjon.

Ingen er tjent med å få ha en slik rolle.

I hvert fall ikke over tid.

 

Innimellom må det settes grenser for offermentaliteten

uansett hvem det gjelder.

 

Jeg leste også Wasim Zahids svar til den unge kvinnen.

Jeg synes han ga en klok og reflektert

tilbakemelding på artikkelen hennes.

 

Hvis vi alltid skal måtte ha i bakhodet at enkeltpersoner eller grupper

kanskje kan komme til å bli støtt på grunn av noe vi sier eller skriver,

så blir det gradvis helt slutt på alt som heter ytringsfrihet.

 

Viktig huskeregel…