Han går med korte skritt. Ustøtt og sakte beveger han seg framover i fotgjengerfeltet…

I det han setter foten på fortauet, møter blikket hans mitt.

Hele fjeset sprekker opp i et stort smil:

“Der rakk jeg jammen over før det ble rødt. Det skjer ikke ofte!”

Vi skal telle seire framfor nederlag sies det.

Denne mannen gjorde det. Han kunne jo ha valgt å mure seg inne.

I stedet dristet han seg ut i Oslos gater i ei travel førjulstid. 

Det er ikke alltid så moro å krysse ei sterkt trafikkert gate. Særlig ikke på ustabilt vinterføre.

Når man da i tillegg er dårlig til bens, slik at man bruker ekstra lang tid på å komme seg over, må det vel kunne kalles risikosport?

Dette skjedde altså noen dager før jul. Jeg har tenkt på denne mannen i etterkant.

Han hadde mange smilerynker, og virket så lun og trivelig.

“Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det”.

Jo, visst er det en velbrukt klisjé, men den gamle mannen var jo et godt eksempel på nettopp dette!