Den kule som “alle” vil være?

 

Når en er ung, er det gjerne om å gjøre å være “kul”.

Bli aksepterert…

Være “innafor” i gjengen.

 

Å holde seg inne med de man ser på som ledere…

…blir kanskje så viktig at man velger å gå på akkord med seg sjøl…

 

Ja, nå er det vel ikke slik at vi som tilhører “Den Eldre Garde” kan skryte på oss at vi aldri kan kjenne på den følelsen?

At vi liksom aldri gjør noe for å bli likt og anerkjent?

Jeg tror denne følelsen kan dukke opp hos de aller fleste i blant…

…uavhengig av alder.

 

Da jeg var ung, var jeg veldig lite kul

Litt av en outsider vil jeg vel si…

…og ikke på en slik måte at jeg høstet særlig mye beundring og applaus.

 

I alle fall ikke på en måte som jeg merket særlig mye til! 

 

Så fikk jeg vel behov for å være litt kul en gang jeg også, da?

Jeg hadde min “kuleste periode” midt i min verste Midtlivskrise!

 

Så er det kanskje fort gjort å ende opp med å gjøre en del krumspring…?

 

Skravle litt for mye…

Kanskje ubevisst prøve å tekkes en eller flere andre…

…for å unngå å bli utstøtt og holdt utenfor.

…eller risikere å bli sett på som stivbent, hurpete og sær…

“Æsj, nå tok jeg visst litt av her. Prøvde å gjøre meg til noe jeg slett ikke er…”

 

“Kule Kari” (Som bære drekk vatn…)

 

Det er langt fra alltid enkelt å holde på “imaget” ved å være den kule, morsomme lederen heller.

Den som fører an i flokken…

Da kan det bli fristende å fyre seg opp litt ekstra ved å innta store mengder kunstig stimuli…

 

Men…i lengden så er det langt fra alltid den “kule og festlige” som blir best likt.

Vedkommende kan bli så opptatt av rollen sin at h*n ikke har overskudd til å bry seg så mye om omgivelsene.

Det mest av energien går med til å være kul…

Få anerkjennelse og applaus.

Vedlikeholde imaget…

 

Jeg har latt meg “besnære” mer enn en gang.

Av karismatiske, “spennende” mennesker.

Noen som har representert noe “annerledes”, som kanskje har appellert ekstra mye til meg i den fasen jeg har vært i der og da.

 

Etter en stund har jeg gjerne landet…

…og sett at det meste har en bakside.

 

Det betyr ikke at det var bortkastet…

Noe bra har jeg som regel fått ut av det.

For:

Jeg fikk meg jo en erfaring, og fant ut mer om hva som er min grunntone.

 

Pendelen kan svinge fra det ene ytterpunktet til det andre…

…og etter hvert roer den seg slik at det bli mer balanse i det hele.

 

 

 

 

 

 

4 kommentarer
    1. Jeg var heller aldri festens midtpunkt, eller en som fikk særlig applaus og oppmerksomhet. Er vel ikke det nå heller. Men jeg har alltid hatt integritet, og blitt likt for den jeg var. Av NOEN. Og noen har holdt i massevis opp gjennom. Jeg trenger ikke ha en fanskare. Jeg trives bedre med at de som liker meg liker meg skikkelig godt 🙂 Jeg synes du er KUL jeg da! Og kjempemorsom <3

    2. Innlegget ditt var kanskje beregna for yngre menneske, men fikk lyst til å kommentere likevel :). Tenker at om en ikke har for mye fokus på karaktersettinga fra andre, men mer på ens egen “grunntone”, som du skriver, er det viktigst. Kjenne etter om dette er godt eller ikke så godt, for meg – samværet med andre og nivået en legger seg på. Så klart er det fint å øve opp sosial kompetanse, men kanskje legge bort konkurranse-genet, for alle er bra nok som den de er. Og det var vel egentlig det du også sa :). Så her gikk jeg enkelt i en “ring” :D. Og kommentert fikk jeg.

    3. Jeg har aldri vært den kule. Jeg har alltid vært den stille og rolige, og sjenerte. Men nå etter jeg ble godt voksen, så ser jeg jo at jeg likevel har blitt lagt merke til, og heldigvis på en positiv måte. Men enkelte mennesker, som jeg visste godt hvem var, de har ingen anelse om hvem jeg er, så de har kanskje vært for opptatt med seg selv og sin egen popularitet?
      Jeg tror alle rollene er på godt og vondt, enten man er den utadvendte eller den stille og rolige.

    4. Hihi, jeg var også en outsider – spilte i korps og gikk på turn, når det bare var håndball og fotball som tella! Var sjenert og hadde ikke 1000 venner….. men – det blei jammen ei voksen ganske så fornuftig dame av meg også! Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg