Jeg har blogget i over fem år…

Litt har jeg lært underveis.

 

Blant annet at det kan hende at jeg har et annet syn på hva som er “innafor” å skrive på en blogg enn hva mange andre har.

Da tenker jeg først og fremst på å skrive om noe som konkret involverer andre mennesker.

Ingen skal behøve å gå inn på min blogg å lese noe som de opplever som utleverende.

 

Det har hendt at jeg har trampet i klaveret når det gjelder den biten.

I dag er jeg ydmyk nok til å innrømme det, sjøl om jeg ikke forsto det helt der og da!

I stedet gikk jeg i forsvar, og hevdet min rett!

 

Noen ganger vil det skinne i gjennom at jeg skriver om noe jeg sjøl (i alle fall til dels) har opplevd, sjøl om jeg kaller det “novelle”. 

Men: Det skal helst ikke være gjenkjennelig på en slik måte at mange kan koble storyen til hvem de(n) andre “aktøren(e)” er.

Så langt jeg makter skal jeg unngå at noen føler seg uthengt eller utlevert.

 

Jeg har sjelden blandet meg inn i det jeg opplever som krangler i kommentarfeltene.

 

Men…for noen år siden ble jeg sint på en mannlig blogger.

(Vedkommende blogger ikke mer, i alle fall ikke med samme navn på bloggen.)

 

Denne mannen blogget anonymt.

Han kunne være ganske skarp, både i innleggene og i kommentarene sine.

Enkelte ganger skrev jeg noen ganske så skarpe kommentarer under innleggene hans.

 

En gang henvendte han seg til meg fordi han skulle skrive en masteroppgave om bloggere.

Dette innebar at han måtte komme hjem til meg.

Han forespeilet meg at jeg måtte avsette en del tid til opplegget dersom jeg sa ja til å la meg intervjue.

Jeg svarte at han måtte være villig til å avsløre sin identitet før jeg eventuelt ville vurdere det.

Men nei…det ville han ikke!

Da skrinla jeg det hele.

 

Mannen fortsatte å skrive skarpe innlegg. 

Jeg opplevde mye av det som kvinnefiendtlig og kvinnediskriminerende.

 

I dag tenker jeg at mye av det antagelig var ironisk ment, skrevet for å provosere – og ikke egentlig et uttrykk for hans personlige synspunkter. 

Han trykket tydeligvis på noen knapper hos meg!

Det hele toppet seg da han skrev at bloggen min var en av dem han ville skrive en anmeldelse av.

 

Jeg hadde jo sett hvordan han slaktet andre bloggere…

“Makan til sjølgod type!”, tenkte jeg!

Jeg ble rett og slett fly forbannet, og skrev til og med et innlegg om det.

 

I dag innser jeg at dette handlet om meg og mine følelser; langt mer enn om ham og hans blogg.

Hadde jeg vært litt mindre nærtagende, hadde jeg tenkt at en eventuell anmeldelse handlet om hans subjektive oppfatning av min blogg. Det kunne faktisk ha vært litt interessant å lese, dersom jeg hadde klart å la være å ta det personlig.

I alle fall hvis det å anmelde bloggen min hadde vært et engangstilfelle.

 

Jeg ville nok ha tatt samme avgjørelse med tanke på å bidra til masteroppgava han skulle skrive.

Fremmede menn, som fastholder at de vil være anonyme i det aller lengste, gjør jeg ingen avtaler om å møte.

 

I dag ville jeg imidlertid ha unnlatt å kommentere på bloggen hans.

I alle fall på den måten jeg gjorde.

Jeg ville også ha unnlatt å skrive et:

“Forulempet Sinnakjerring som vil ha Medhold”– innlegg fordi han planla å skrive anmeldelse av bloggen min.

 

 

Det var tåpelig av meg…

Rett og slett nokså…

 

…idiotisk!

 

(Jeg har ikke slettet det innlegget, men jeg husker ikke hva overskriften var.

Ellers skulle jeg ha linket til det.)

 

Det hører med til historien at han aldri skrev den anmeldelsen.

Dette fikk jeg vite av andre som fulgte med på “dramaet”.

Jeg var så forbitret at jeg ikke gikk inn på bloggen hans på lang tid. 😉

 

Jeg kommenterer ikke hos bloggere hvis jeg oppfatter et innlegg dithen at de er i tottene på en eller flere andre bloggere.

Jeg vil ikke gi “offentlig medhold” til noen av partene i en slik setting.

Sånt kommer det sjelden noe godt ut av.

 

Nylig leste jeg et innlegg hos bloggeren:

“Jeg gikk bare i boden en tur.”

 

Det var første gang jeg besøkte den bloggen.

Skribenten virker som en lun, klok, reflekterende og lite fordømmende fyr.

Samtidig har han sine meningers mot!

 

Med andre ord:

…en som evner å formidle sine refleksjoner og meninger uten å nærmest gå til angrep på noen.

 

Slik oppfattet i hvert fall jeg innlegget jeg leste.