Den dagen jeg skulle på forestillinga “Elden” på Røros, uttrykte jeg en viss bekymring overfor dattera:
“Je blir hente’ ætter forestillinga. Håper je finn att plassen vi har avtalt å møtes!”
Da fikk jeg følgende svar:
“Du mor…Hvis du virkelig klarer å rote deg bort her, så tror jeg du er den første i historien som har gått seg vill på Røros!”
Men…
…på grunn av smittevern ble felt B (som jeg satt i) dirigert i en annen retning enn den veien jeg hadde lært meg!
Da ble det plutselig ugreit, for det var rimelig mørkt! Etter ei stund skjønte jeg at jeg var på ville veier…
I slike tilfeller er det kjekt å ha mobiltelefon! Ved hjelp av instruksjon kom jeg meg noenlunde på rett kjøl igjen, og sjåføren fikk plukket meg opp!
Noen pioner kan jeg vel ikke skryte på meg å være.
Men…
….kanskje er jeg den første som har klart å gå seg vill på Røros?
Den “Villfarne” foran kirka! Alt er så mye mer oversiktlig i dagslys!
Det der kunne sikkert jeg klart og.
Med min mangel på stedsans, så har jeg full forståelse for dette ♥ Jeg kan også gå meg vill på helt opplagte plasser.
Uff – det er fort gjort da – og var du den første som gikk deg vill der, så er du jo på toppen av pallen (i disse ol-tider)…. klem <3
Så lenge en finner fram så har en ikke gått seg vill, bare tatt en omvei 😜