Som en del av min “reise” for å oppnå en litt sterkere og mjukere kropp,
begynte jeg for noen måneder siden med det som kalles “gående utfall”.
Opprinnelig var det ikke min idé…
Det var nemlig en oppfordring fra de som har laget kostholds-
og treningsopplegget jeg har brukt i snart ett år.
“I morgen er fellesutfordringen:
Mellom femti og hundre gående utfall!”
Jøje meg!
Hva skulle jeg gjøre?
Jeg hadde jo meldt meg på denne “challengen” som det så fint heter…
En viss stolthet har man jo….
Da fikk det ikke hjelpe at dette
var nokså upløyd mark for mitt vedkommende.
For å være sikker på at oppdraget ble riktig utført,
sjekket jeg noen treningsvideoer på YouTube
før jeg (bokstavelig talt) skred til verket.
I mitt hode var det en ting som var sikkert:
Jeg måtte klare minstekravet, som altså var femti repetisjoner.
Noe annet kom ikke på tale!
Det holdt hardt…
…men med x antall innlagte kunstpauser kom jeg meg igjennom.
Ti ytterst strevsomme turer fram og tilbake på stuegulvet måtte til,
før jeg endelig kunne løfte armene over hodet
og passere den innbilte målstreken…
Lykkelig og stolt var jeg !
Men om kvelden, da jeg kom hjem fra jobb,
og skulle opp trappa til tredje etasje,
strevde jeg skikkelig.
Jeg var nemlig så støl i rumpa,
at hver gang jeg skulle bestige et nytt trinn…
…gjorde det vederstyggelig vondt!
Jeg ba en stille bønn om at jeg skulle slippe å møte noen av naboene
der jeg møysommelig kreket meg oppover
mens jeg tviholdt i gelenderet…
(Det er ikke heis her.)
Lettelsen var stor da jeg omsider kunne låse meg inn i leiligheten.
Det gikk noen dager før jeg var klar for en ny runde…
Da jeg omsider orket, tok jeg det smått og pent.
Litt hadde jeg faktisk lært etter den ubehagelige trappeopplevelsen…
Fire runder fram og tilbake, altså 20 repetisjoner,
var en mer passende begynnerdose for den slappe stompen min.
Det gjelder å ikke gi seg.
I alle fall hvis det er noe som man kan få til
uten å ofre all verden.
Jobber man jevnt og trutt går det gradvis framover.
I går tok jeg 84 repetisjoner.
Jeg har funnet ut at det er plass til å ta seks gående utfall
mellom stueveggen og komfyren om jeg begynner helt innved veggen.
Fjorten lengder, med 15-20 sekunder pause innimellom, gjorde susen.
Og best av alt :
Jeg hadde ingen problemer med å komme meg opp trappa
etter at jeg hadde gått tur i dag.
Fra sofaen til kaffetrakteren blir det ca sju gående utfall…
Å holde kaffekruset på tilbaketuren gir ekstra balansetrening.
(Hett tips: Ikke skjenk kruset for fullt. Da kan det nemlig fort bli…
…ja, nettopp: Hett!)
Om du er en av dem som er innom bloggen min i blant,
tenker du kanskje:
“Den kjerringa har jo fått stuegolvstrening på hjernen!”
Nei, jeg synes ikke at jeg har det.
Imidlertid fryder meg jevnlig over at mine små treningsøkter
her hjemme på stuegolvet,
kan gi såpass store utslag over tid.
Jeg implementerer virkelig treninga i hverdagen min.
Forresten kan det være kjekt å ha
mer polstring/støtdemping enn bare lausskinn og fett
dersom en skulle være så uheldig å ramle på blankholka.
Det er skikkelig skummelt om dagen…
Enkelte steder er fortauene speilblanke…
Godt jobba! 😊
Jeg formelig kjente gangsperren komme bare av å lese!
Takk! Ha,ha, ja jeg hadde vel nesten gangsperre den kvelden! 🙂
he he jeg har aldri tatt det som utfordring, men jeg har tatt utfall, så jeg nesten ikke kunne sette meg ned dagen etter, og flere dager etter det. Veldig god trening, stå på
Takk! Det gjelder å ta det litt pent i starten, slik at en unngår å bli så støl at en nesten tar skrekken. 🙂
du verden så flinke du er da ,dettew er virkelig det jeg kaller styrketrening ,hmm birde prøve noe sånt eg også :=)
En må jo prøve seg fram og se hva skrotten tåler. For meg er gående utfall bedre enn knebøy. Jeg får ikke så lett vondt i knærne av det. 🙂
50 repetisjoner hørtes ut som en tøff start ..ikke rart du blei støl.. På bildet her ser det ut som om du har fått skikkelig dreisen på “utfalla” nå..også så kjekt å ta kaffepausa mens du trener da..hehe.. 🙂 ..må passe seg ute på glatta om dagen ja…
Ja, 50 repetisjoner ble for tøft. De fleste av de andre som var med på den utfordringa, var nok en god del yngre enn meg. Det blir jo litt mere knirk i kroppen med åra, så vi må bruke mer tid på å trene oss opp for å unngå belastningsskader! 🙂
Så bra!
Gående utfall er bra trening rett og slett 🙂 Og du er dyktig!!
klem og gode ønsker for dagene og uka videre 🙂
Takk! Du har jo vært veldig ivrig og flink til å trene sjøl! Jeg er heldig som vanligvis ikke har så mange “vondter”!
👏 Bra jobba.
Jeg må ærlig innrømme jeg ikke visste hva dette var, og rusla innom YT for å se. Å da skjønte jeg med gang hvorfor du var støl 😉
Takk! Ja, jeg var heller ikke helt sikker på hva “Gående utfall” var, før jeg sjekket på YouTube.:)
Vi to vi Kari kommer til å ha sprettrumper før sommeren 😀 Englebassen har lagd treningsprogram til meg og noen dager kommer jeg ikke ut av senga nesten hahahaha
Tja…sprettrumpe tror jeg nok ikke det blir for mitt vedkommende, men jeg tror den er blitt litt strammere. Det føles i alle fall slik. 😉
Bra du har Englebassen til å veilede deg! Du må bare si fra til henne hvis hun kjører deg så hardt at du nesten mister motet! 😀
Hahaha vet du det kjennes som jeg sitter litt høyere i sofaen og det må jo være sprettrumpe som vokser? Føles sånn her også selv om gitaristen ikke ser det så kjenner jeg det hahaha Ja i dag kan jeg ikke bevege meg for alt gjør vondt, men hun er en sabla bra trener 🙂 Burde blitt gymlærer hun hahaha
Helt herlig…. har vært borti den der “formangeutfallogkanikkerøremeg”…… du er flink og sprek, altså! 🙂
Takk! 🙂 Ja, vi vil jo gjerne bli spreke i en fei, men det er jevnt og trutt som teller mest.
Det er ikke så veldig mye som skal til for på merke stor forskjell etter noen måneder.
Så god du er til å lure inn treningen i hverdagsaktivitet 🙂 Akkurat det har jeg blitt utfordret på av fagfolka “mine” også. Og nå har du inspirert meg. Takk!
Så bra at du ble inspirert. Ja, det er viktig å “lure” treninga inn i hverdagen. Gå trapper i stedet for å ta heis. Gå til og fra jobb, eller gå av bussen to stoppesteder før man er fremme… Mange muligheter… 🙂