I dag gikk jeg en tur til Jernia for å kjøpe brødform.

I det jeg løftet ei form ut av butikkhylla, stusset jeg litt.

Den var liksom litt…

…lealaus??

Ganske fort forsto jeg at det var ei silikonform.

Jeg har jo sett annonser for det på nettet,

men jeg har tenkt at jeg vil holde meg til

de gamle, gode metallformene.

Så er det jo lov å ombestemme seg!

Da jeg kom hjem, måtte jeg prøve forma med det samme.

Det fine med den var at den ikke var så varm

da jeg tok den ut av ovnen.

Den ble også ganske raskt avkjølt.

Brødet slapp lett, det nærmest “sklei” ut av forma.

Mitt “brød” er uten mjøl.

Det inneholder mandler og diverse frø.

Dessuten egg, cottage cheese, litt fløte, smør og salt.

Eggene, og et par teskjeer med bakepulver, sørget for heving.

Forma heter “Blomsterberg”.

Denne dama er altså “kvinnen bak” brødforma.

Jeg likte teksten som sto skrevet på emballasjen som fulgte med.

Dessuten la jeg merke til signaturen hennes.

Dama må jo være litt av en kunstner?

Kanskje hun har holdt på med kalligrafi? (Skriftkunst)

I tillegg virker hun veldig dedikert til sitt håndverk, altså baking!

Brødforma har et vakkert, enkelt og stilrent design.

Jeg er litt rar av meg…

Når jeg skal velge meg en bruksgjenstand,

så ser jeg etter den jeg synes er “penest”.

Faktisk må jeg erkjenne at jeg noen ganger

har latt design gå foran funksjonalitet.

Det trenger ikke være “fancy”, bare det har “Det Lille Ekstra”.

Her i form av buene på de korte sidene.

Tenk deg denne forma med fire, helt rette kanter!

Denne gangen hadde jeg tilsynelatende flaks.

Jeg fikk ei stilig brødform.

I tillegg funker den som bare f…!

Nå håper jeg bare at jeg slipper å lese

en forskningsartikkel med følgende overskrift:

“Skadelige stoffer funnet i former av silikon!”

(Haha…det der kunne tolkes på flere måter;

det kom jeg til å tenke på med en gang jeg hadde skrevet det!)

Enn så lenge velger jeg å tro at ei bakeform av silikon

er (relativt) ufarlig å bruke.