Åsa Linderborg satte sinnene i kok da hun i går publiserte denne kronikken:
Skammen over at ansiktet henger
Eller…burde hun egentlig det?
Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt om Åsa
før jeg leste kronikken hennes i går.
Det “burde” jeg jo, for hun er rikskjendis i Sverige.
Etter at jeg hadde lest kronikken,
søkte jeg opp artikler og videoer om/med henne på nettet.
En av videoene jeg fant var denne:
Altså er det langt fra første gang denne kvinnen møter hard kritikk og motbør.
Ingen er ufeilbarlig.
Garantert heller ikke Åsa.
Men…slik jeg ser det, er hun virkelig modig,
og langt fra “bare” ei overfladisk,
sjølsentrert og forfengelig pyntedokke.
Forresten:
Finnes det i det hele tatt noen som fortjener en slik karakteristikk?
Apropos skjønnhet:
Jeg leser en biografi om Astrid Lindgren for tida.
Dette er bildet på forsiden av omslaget:
Jeg synes hun er så vakker her.
Det står ingen ting om hvor gammel hun er på dette bildet,
men det er ingen tvil om at hun er “godt voksen”.
Jeg har veldig sansen for både personen Astrid Lindgren
og forfatterskapet hennes.
Dette sitatet står fremst i boka:
Astrid Lindgren praktiserte antagelig JUMO (Joy Of Missing Out)
lenge før internett og smart-telefoner var allemannseie…
…og lenge før begrep som “nettroll” eksisterte…
Den første tanken er kanskje at hun burde skamme seg, men nei… Når man tenker litt over hvilken utseendefiksert verden vi lever i, så er det forståelig. Jeg hadde ikke lest kronikken, men gjorde det nå og kan kjenne meg igjen i noe av det hun beskriver. Ikke at jeg bryr meg om at andre ser at jeg har blitt eldre, for det gir jeg faktisk blaffen i om de syntes. Nei, jeg tenker da på arbeidsplassen, hvor alle bare blir yngre og det ansettes ingen “voksne” mennesker lenger.
Jeg skal innrømme at jeg ikke føler meg spesielt gammel, men jeg har lagt merke til at jeg ved flere tilfeller blir behandlet annerledes i butikker hvor ekspeditøren er mellom 18 – 23 år. De snakker høyere, som om jeg hadde problemer med hørselen. Så føler de et stort behov for å forklare ting ekstra nøye, som om jeg ikke har greie på noen ting. Jeg ler bare av det, for det er faktisk litt komisk 😉
Astrid Lindgren altså <3 Et flott sitat jeg gjerne vil låne 🙂