I går ble jeg litt opprørt over det jeg vil kalle slett journalistikk.
Som en følge av at flertallet av de som bor på sjukehjem nå er vaksinert,
blir det lagt opp til en gradvis gjenåpning.
Det betyr at pårørende kan komme på besøk
uten å måtte forholde seg til så mange restriksjoner.
I den forbindelse var Nrk Dagsrevyen på besøk på et sjukehjem i Porsgrunn.
På direkten skulle to kvinner(som bodde på sjukehjemmet)
uttale seg om hvilke forventninger de hadde rundt gjenåpningen.
(En tredje kvinne var også med, men hun uttalte seg ikke.)
En høyrøstet, nokså brautende journalist stilte temmelig ledende spørsmål…
…om klemming!
Ordene ble nærmest lagt i munnen på intervjuobjektene.
Svarte de ikke slik journalisten “ville”, kom det et nytt ledende spørsmål.
Her var det klemming som skulle stå i fokus – alt annet var tilsynelatende…
…uinteressant!
En av kvinnene sa: “Jeg er ikke så glad i klemming, jeg!”
Det passet visst dårlig inn i konseptet…
Journalisten ga seg ikke, før hun (litt nølende) sa seg enig i
at det kanskje skulle bli ok å få klemmer av barn og barnebarn.
Hva er verdien av slik journalistikk?
Overtramp er vel et nokså betegnende ord for dette…?
Jeg synes imidlertid at kvinnene som ble intervjuet taklet det godt.
Særlig tatt i betraktning at dette gikk på direkten.
Konklusjonen er klar…
…og det var den vel egentlig på forhånd?
Journalisten understreket med ordet “veldig”
opptil flere ganger, men det ble utelatt i tekstingen.
Jeg så det ikke selv – men er det mulig! Noe så idiotisk! Jeg savner klemming, men det er da vel ikke nødvendig å tvinge folk til å bare bry seg med akkurat det???? Må vel være bedre å vinkle at det blir lettere å få besøk og prate med familie og venner….! Grrr….. bra, Kari! 🙂
Ja, det ble temmelig ensidig. Det er vanskelig å se noe poeng i et slikt “Intervju”. 🙂
Ja, det rart hvordan noen liksom skal bestemme hva folk vil og synes. Skikkelig klemmefokus 😛