Når jeg hører det ordet, så er kanskje rusavhengighet det første jeg tenker på.

Piller og alkohol…

 

Så finnes det mange andre typer avhengighet.

 

For eksempel…

…så er jeg er litt for avhengig av…

 

…mobilen min!

 

For noen år siden ristet jeg litt oppgitt på hodet over folk som satt med nesa i smart – telefonen.

Nå er jeg neimen ikke så mye bedre sjøl!

 

Jeg taster litt for ofte på denne…

 

Jeg får nesten abstinenser når det har gått et par timer uten at jeg har sjekket et eller annet på telefonen.

Den fungerer både som “avis” og litt som “Tv” for meg, dersom jeg ikke har pcen tilgjengelig. Jeg har nemlig verken Tv, radio eller aviser.

 

Noen ganger blogger jeg også via mobilen.

Jeg fotograferer, og laster opp videoer med den.

 

Dessuten har jeg jo lastet ned en treningsapp på den!

Jevnlig “må” jeg sjekke hvordan jeg ligger an på skritt-telleren! 😉

 

Jo, jeg kan legge mobilen vekk!

Jeg sitter ikke og fikler med den mye av tida hvis jeg bare har noen dyrebare timer sammen med noen jeg sjelden treffer.

Jeg har heller ikke for vane å kikke på mobilen om jeg sitter ved matbordet sammen med andre.

Jeg synes jo heller ikke det er særlig trivelig å sitte og spise sammen med noen som nesten bare dukker ned i duppeditten sin…

Men…

…jeg kunne nok med fordel ha innført noen timers “Mobil-karantene” for meg sjøl med jevne mellomrom…

…det hersker det liten tvil om.

Denne rastløsheten og fiklingen går litt for ofte på bekostning av andre ting jeg burde ha gjort.

 

Det er vel egentlig ikke mobilen som er problemet.

Det er…

…meg!

Ja, det er jeg som er “problemet”…

 

Ellers har jeg vært gjennom ulike perioder med avhengighet.

 

Jeg var avhengig av beroligende medisiner for en del år tilbake.

 

I samme slengen utviklet jeg også terapeut-avhengighet.

Jeg innbilte meg at jeg “trengte” noen som skulle fortelle meg hvordan jeg burde leve livet mitt.

Så ble jeg jo skuffet da…

…for disse terapeutene var sjølsagt ingen orakler som hadde svaret på alt som angikk meg og mitt liv!

(Sjøl om enkelte av dem likte å gi inntrykk av det. De var jo avhengige av kunder!)

 

Det går også an å bli “Venninne-avhengig”.

Klamrete og slitsom…

Det kan fort bli slik om man sliter psykisk.

 

Dessuten kan man forveksle kjærlighet med avhengighet i et parforhold.

Om noen sier:

“Jeg kan ikke leve uten deg!” “Jeg er ingen ting uten deg!” “Jeg er så redd for å miste deg!”

…er det et tegn på ekte kjærlighet…?

Jeg tenker at det egentlig dreier seg mest om usunn avhengighet og et ønske om å eie/kontrollere…

 

Det kan føles som en trygghet da, hvis det er en speiling i det.

“Han går nok aldri fra meg, han som er så avhengig av meg!”

 

Slik jeg har det i dag ville jeg ha blitt vettskremt om en mann sa noe slikt til meg!

Jeg hadde opplevd ham som altfor klamrende, klengete og intens!

Selvfølgelig vil det alltid være en viss “avhengighet” i de fleste par-relasjoner
I alle fall i den forstand at man får det tøft om man mister partneren, enten det skyldes samlivsbrudd eller dødsfall.

 

Naturen har laget et hjerte i treverk på en skogs-sti i Drøbak…

 

Jeg er litt “avhengig” av å jevnlig få meg noen turer i skogen.

Det ser jeg på som en “Sunn avhengighet”.

 

Jeg har ingen problemer med å være mye alene. Jeg trives med å ha mye tid for meg sjøl. Har jeg vært mye sammen med andre, nyter jeg å være alene igjen.

Om det sosiale samværet går over flere dager, er det viktig for meg at jeg har mulighet til å trekke meg tilbake en liten stund i ny og ne. For eksempel ved at jeg tar kvelden en stund før de andre, og leser litt på senga før jeg legger meg til å sove.

 

Faktisk er jeg nesten “avhengig” av det også!

 

Jeg har ikke alltid vært slik. I den periode av livet da jeg slet med psyken, var jeg nok ganske intens og krevende. Jeg var redd for å være alene, og søkte stadig trygghet fra omverdenen.

 

Om jeg merker at jeg har utviklet en avhengighet til noe eller noen, er det aller mest opp til meg å få dette under kontroll. Ellers kan det få alvorlige konsekvenser på flere vis.

 

Noen ganger har vi ikke noe annet valg en å ta i mot andres hjelp og støtte

I perioder av livet kan vi bli avhengige av andre mennesker på ulike vis…

Så langt det er mulig må vi gjøre det vi kan for å ivareta oss sjøl og våre egne behov.

 

Rett og slett opptre så sjølstendig som situasjonen til enhver tid tillater.

 

Noen ganger er det ekstra godt å bli holdt rundt…

(Dette bildet er fra en utstilling på ytterveggen til “Avistegnernes Hus” i Drøbak.

Temaet var Korona-tiden.)