I nesten hele mitt voksne liv har jeg følt på
en dragning mot det som ikke helt kan forklares.
Det som ikke kan måles, veies eller bevises.
For noen år siden bestilte jeg meg et årshoroskop på nett.
Det var et horoskop som gjaldt for tre år.
Herligheten kostet meg i underkant av en tusenlapp,
Det syntes jeg var en helt ok pris
for en såpass “langsiktig investering”…
Jeg tenkte vel nærmest på det som en spådom.
Kanskje ville jeg få vite om det lå noe i kortene
vedrørende en fremtidig karriere?
Og – ikke minst…
…hvordan ville det ville bli med Kari og Kjærligheten?
“Du vil snart få møte Ditt Livs Store Kjærlighet”
Drømmeprinsen kommer ridende på sin hvite hest…
“And they lived Happily Ever After”
(Begge disse motivene er fra Tarot-kortstokken min.
Den er en “snill” Tarot-variant for sarte sjeler.)
Omtrent sånn ville jeg at det horoskopet skulle være.
En ekte Ridder og Eternal Love liksom…
I stedet opplevde jeg det (til dels) som et “Horror-skop”.
Jeg syntes det var nokså skummelt.
Før jeg flyttet til Oslo, rev jeg det i filler, og brente det opp.
Denne ubehagelige skiten
skulle jeg i hvert fall ikke ha med meg på flyttelasset…
…når jeg begynte mitt nye liv i byen!
Jeg lovte meg sjøl, dyrt og hellig,
at jeg aldri skulle beskjeftige meg med “den slags” mer.
(Horoskopet var jo for tre år, så nå har det uansett gått ut på dato!)
I skrivekurset jeg går nå,
er det med noen ekstra bonuser for “Spesielt interesserte”.
Blant annet noen leksjoner om astrologi.
Selvfølgelig klarte jeg ikke å dy meg…
Til tross for løftet jeg ga meg sjøl,
så måtte jeg bare se på den første leksjonen!
Jeg liker Ida Jacksons jordnære tilnærming til temaet.
Hun advarer sterkt mot
å anvende dette som “Spådom om framtida”.
I stedet kan astrologi brukes som et slags verktøy i form av:
“Når kan det være mest gunstig for meg å jobbe med hva?”
På den måten blir det “skumle” borte.
Da blir det bare interessant.
Noe å leke med, og forske litt i!
Etter første leksjon har jeg funnet ut
at min ascendant er i Krepsen.
“Ascendant” i astrologi handler om
“Hvem er jeg i verden?”.
Når jeg leser om “Krepsen”,
så kjenner jeg meg minst like mye igjen som i “Væren”.
(Sistnevnte er “mitt” stjernetegn.)
Om jeg bruker denne lærdommen med fornuft,
tror jeg dette kan være både til inspirasjon og nytte for meg.
Derfor gleder jeg meg til å åpne neste astrologi-leksjon! 😉