Folk vi møtte på vei hjem fra bærturen i dag var mektig imponerte!

Det var liksom ikke måte på.

 

En fremmed dame ble så overveldet at hun glemte alt som het “Korona-meter”.

Hun gikk ganske tett innpå mannen til Nissekusinen…

…for å se nøyere på fangsten…

…før hun besinnet seg og hoppet unna!

 

Mannen til Kusine T. var altså “Dagens Helt”.

 

Han bar nemlig på femliters-spannet med bær.

(Ved siden av går Fruen med sitt lille Fingerbøl, fylt med ca en liter bær…

…sjølsagt mest for syns skyld…)

 

I tillegg hadde mannen en god del bær i sekken, men det var det jo ingen av de vi møtte som så.

 

“Her blir jo folk kjempe-imponerte om man kommer med et femliters-spann med bær!”, sa kusine T.

 

 

Og så måtte vi sjølsagt mimre litt…

…om barndommens bærturer i Østerdalen.

 

To familier dro av gårde, langt til skogs.

Her var det langt fra snakk om å dra på bærtur med hvert sitt spann i neven.

Alt som kunne oppdrives av ti-liters-bøtter (og det var ikke få!) ble medbragt på turen.

 

Det var mor og onkel S.(faren til kusine T.) som var de ivrigste, og mest iherdige, bærplukkerne.

Flittige fingre plukket og sanket i et imponerende tempo…

…i timevis…

De to ble tilsynelatende aldri lei av å plukke…

 

Da vi omsider dro hjem, var bagasjerommene på bilene blytunge…

…og breddfulle av blåbærfylte bøtter!

 

Om byborgerne vi møtte i dag hadde fått se noe slikt…

…så hadde de vel blitt helt bestyrtet!

 

Sjøl om jeg syntes barndommens bærturer kunne være nokså slitsomme og “langdruge”, så er dette også veldig gode minner!

 

“Se, så flinke vi har vært!”

(Skrytebilde, beregnet på slekt, venner…

 

…og blogglesere!)

 

Det er disse tyttebærene som er de beste…

 

De store, dyprøde som nærmest gjemmer seg i den mjuke mosen…

 

Vi måtte gå ei stund før vi fant de fine tyttebærstedene!

(Det ble nesten 20.000 skritt i dag! 😉 )

 

Det er godt å gå i skogen.

Underlaget nærmest “fjærer” slik at belastningen på knær og rygg blir mindre.

Det litt ulendte terrenget medvirker til at det også blir god balansetrening.

(Undertegnede klarte å tråkke i et dypt hull og “tryne” så bærene trillet, men jeg slapp unna med forskrekkelsen og litt gjørme på buksa.)

 

Jeg plukket i en liten boks, og så tømte jeg bæra over i plastposer etter hvert.

 

Nå er bærene renset.

 

I morgen skal de få selskap av sukker og et raspet eple…

…og så er vinterens behov for tyttebærsyltetøy i boks!