Teater skal engasjere, på ett eller annet vis.

Fantasi og følelser skal settes i sving.

Jeg kan bli rørt, le så jeg hikster,

eller til og med bli…

 

…fly forbannet!

 

Forestillingen “Elden” berørte meg veldig,

og fikk fram hele følelsesspekteret hos meg.

Dette er noe av det fineste og mektigste jeg har sett av musikkteater.

 

Slegghaugene på Røros danner ei helt spesiell ramme rundt det hele!

Dette bildet tok jeg under applausen.

(Det var ikke lov å fotografere under selve forestillinga, og jeg kunne ikke bruke blitz.)

 

Denne fyren ble jeg skikkelig sinna på!

“General Armfeldt”.(Som du ser, er bildet hentet fra en brosjyre).

 

I teaterstykket fremstilles Armfeldt som en, lite sympatisk fyr,

Rett og slett en dårlig leder, som lar soldatene ta støyten.

 

Jeg hadde mest lyst til å rope: “Din drittsekk” der jeg satt,

men nøyde meg med å bite sammen tennene

til kjeven nærmest knøt seg!

 

Det var vel like greit…

En bør vel helst unngå å bli vist bort

fra ei forestilling en har gledet seg lenge til å se?

 

 

På dette bokomslaget ser du et maleri av Carl Gustav Armfeldt.

(Kunstnerens navn er David von Krafft).

 

På baksida av bokomslaget får du et innblikk i historien

som er bakgrunnen for musikkteateret “Elden”.

 

I musikkteateret kommer vi nærmere inn på enkeltpersoner.

Kjærestepar som må ta farvel

i visshet om at det er høyst usikkert om de noen gang vil møtes igjen.

Unge menn som blir drept i kamp, eller bukker under av sjukdom og matmangel.

Alt dette på grunn av grådige ledere som vil opprettholde makt og posisjon.

 

Historien (og teaterstykket) forteller også noe

om hvor uendelig sårbare vi er overfor naturkreftene.

 

Enkelte har sett “Elden” mange ganger.

Musikkteateret har gjennomgått mange endringer/justeringer

i løpet av de årene det har blitt satt opp.

 

I følge en av de som var der i går,

er årets oppsetning den beste som har blitt laget!