Jeg våknet grytidlig i dag.
Nærmere bestemt klokka 03.30.
Det er så varmt på soverommet mitt for tida,
og jeg blir gjerne liggende å vri meg.
Dyna sparkes av, men jeg er fortsatt varm.
Så fant jeg ut at det var like greit å stå opp.
Dagen blir jo lengre på det viset,
sjøl om jeg antagelig blir trøtt i ettermiddag.
Da jeg satt med morgenkaffen,
leste jeg litt i boka til Julie og John Gottmann.
Den om hva kvinner og menn vil ha (mer av) i et forhold.
Det er en av mine favorittbøker!
Det handler ikke bare om samspillet
i et parforhold mellom en kvinne og en mann.
De mange eksemplene som blir beskrevet i boka
kan overføres til de fleste typer relasjoner.
Å “stille seg inn på” betyr å gi full oppmerksomhet.
Legge vekk mobil, PC; skru av tv og radio.
Ha jevnlig blikkontakt.
Lytte oppmerksomt.
Unngå å komme med “råd” når den andre
trenger å snakke om et opplevd “problem”.
Hvor ofte synder jeg ikke mot disse tingene?
Hvor ofte “forsvinner” jeg inn i min egen mobil og PC-verden i stedet?
Alt for ofte…
Men…også før mobilen og PC’en overtok litt for mye av hverdagen,
var dette en utfordring.
Ekteparet Gottmann setter ord på mye av det jeg har savnet
når jeg har vært i forhold.
Jeg vet at det har handlet mye om meg sjøl.
Jeg vet jeg har klaget og kritisert i stedet for å være konstruktiv.
Ingen liker å bli angrepet og kritisert!
Nå forstår jeg mer av mekanismene.
Jeg skjønner mer av hvorfor jeg klagde og kritiserte.
Jeg savnet denne nærheten og tilstedeværelsen som Gottmann beskriver,
men jeg skjønte ikke hva det egentlig handlet om.
Derfor klarte jeg heller ikke å sette ord på det på en god måte.
Det var ikke det at jeg hadde behov for en slik oppmerksomhet støtt og stadig.
Men jeg trengte mer av det…
…for å føle at det var en samhørighet der…
…og for å føle meg sett og verdsatt.
Nå har jeg nesten blitt som en “mann” sjøl.
Jeg tar meg stadig i å være fjern, i min egen verden og litt distansert.
Jeg sitter ofte og tenker på at jeg vil sjekke noe på nettet.
Det er som om jeg ligger to skritt foran meg sjøl mye av tida.
Med andre ord:
Rastløs og uten ro!
“Den Stundesløse”…
Sånn vil jeg ikke være!
Jeg mister mange av de magiske øyeblikkene på dette viset…
I dag skal jeg møte Frodith et par tre timer.
Telefonen min skal få ligge i veska det meste av tida.
I alle fall når vi ikke fotograferer…
Det er ikke helt usannsynlig at det blir noen bilder…
…men kanskje ikke…
Jeg har i alle fall mer enn nok tid til å sitte
og scrolle når jeg er hjemme alene…
“Skar bære sjekke no’ på mobbil’n, je…”
Fordypet i boka, og temmelig lite tilgjengelig…
Litt mer lyttende og oppmerksom…
“Det du vil at andre skal gjøre mot deg…”
(Sjølsagt er det lov å “forsvinne inn i sin egen verden”…
…men det må være en balanse i det,
dersom jeg ønsker å være en god venn eller kjæreste!)
God morgen!
Nå har du vært våken leeeeenge du…. kanskje du må ha en formiddagslur 😀 Jeg hadde nok vært trøtt nå, om jeg stod opp ved 03.30 tiden 😀
Men det er ikke såååå varmt på disse kanter…..
Du skriver mye sant her – eller som er tilfelle med mange av oss 🙂 Det må være en balanse <3
GOd klem til deg og kos deg i dagen og med å treffe frodith !
Takk! Det ble en “æftasdupp” i går, noen timer etter at jeg kom hjem fra byen. Jeg sovnet nesten mens jeg satt, så da var det like greit å legge seg litt på sofaen. 😉 Nå blir det nesten godt med en litt kjøligere værtype igjen. 🙂
En morgenfugl i sommervarmen 🙂 Ja jeg minnes mange morgenstunder, men nå er vaner og døgnrytme snudd fullstendig rundt. Man lærer hele livet. Og det er ingen tvil om at teknologien har gitt oss mange nye muligheter som fjerner oss fra den fysiske og mentale nærhet og kontakt. 🙂 <3 Kos det på bytur med Frodith 😀
Takk for det. Ja, det med sosiale medier er ganske avhengighetsskapende. Viktig å kunne skru av duppedittene når man er sammen med andre i alle fall! 🙂
Ja, det er mye fokus på sosiale medier. Og det er jo litt mer hyggelig om ikke samtalepartneren sitter med snuten i mobilen hele tida 😀 Dette med lytting er ikke så lett. Men man merker i alle fall forskjellen om folk hører etter hva man sier, eller er mer opptatt av hva de skal si selv. Og det med råd. Helt sant. Ikke alltid man vil ha råd, men det er nok bare at folk lytter. Vi trenger nok alle å øve litt på disse tingene innimellom. 🙂 Lett å “gå seg bort”.
Jeg går meg ofte bort i medievillnisset, men så prøver jeg å komme meg inn på stien igjen; ved å være til stede sammen med de jeg er på tur i livs-løypa med.