Jeg trodde at jeg hadde lange ben til jeg var i midten av 40-årene.
Da jeg var lita, fikk jeg høre at det var veldig fint å ha.
Dessuten hadde jeg ei storesøster som hadde lange ben.
Så var det jo nærliggende å tro at jeg hadde det samme?
Da jeg var i midten av 40-årene, brast den illusjonen.
Det var en kar…
…som i klartekst forkynte…
…at de lange bena jeg skrøt på meg…
…slett ikke eksisterte…
Selvfølgelig ble jeg sur…
…og gikk inn i fornektelse…
Jeg hadde lange ben jeg nemlig…
Det hadde jeg alltid hatt!!
(Som kjent kan det være vanskelig å snu på en inngrodd overbevisning.)
For noen år siden var jeg en tur hos en stylist.
Jeg syntes hun var kjempedyktig!
Hun lærte meg litt om hvordan jeg kunne kombinere de klærne jeg hadde på en bedre måte.
Dessuten fikk jeg tips om hva jeg burde se etter når jeg skulle kjøpe noe nytt.
Blant annet sa hun følgende:
“Du bør unngå kjoler og skjørt som går rett nedenfor knærne.
I stedet bør du velge kjoler og skjørt som går noen få cm ovenfor knærne.
Det vil skape en illusjon…
…av at bena dine er litt lengre…”
Hva??
Inni meg protesterte jeg iherdig…
…men nokså motstrebende måtte jeg innse at hun hadde rett!
Det var den dagen at illusjonen om lange, elegante ben for alvor fikk seg en knekk…
Realitetene begynte virkelig å gå opp for meg.
(Forresten: Har en ikke verre ting å klage over…
…så har en sabla lite å klage over!)
Men…det skader jo ikke å tenke litt over hva som er mest kledelig når en først skal fjonge seg?
Kjolen under har egentlig feil lengde.
Men…den ble selvfølgelig handlet på nett, så jeg fikk ikke prøvd den før jeg tok avgjørelsen.
Jeg syntes den var såpass ok ellers…
…at jeg ikke ønsket å returnere den.
Jeg tenkte det fikk passere at jeg virker litt “stuttbent og satt” i den.
Jeg brukte kjolen i førjulsselskap i fjor.
Den kommer nok til å bli brukt en god del på vinterstid i åra framover.
Jeg liker fargen. (Den er mer burgunder enn det ser ut til på bildet.)
Dessuten er den veldig mjuk og behagelig å ha på seg.
Den “skrukker” heller ikke mye om den blir puttet i en koffert.
Akkurat det synes jeg er vesentlig!
Denne kjolen er en av mine favoritter.
Bena virker helt klart lengre når skjørtelengden går litt ovenfor knærne.
Jeg kjøpte denne kjolen høsten 2018.
Den har riktig lengde, fint snitt, fin farge, og er behagelig på.
“Itte skrukker’n hell!”
Hva mer kan man forlange av en kjole?
Fin i begge kjoler du 🙂 Lange ben eller ikke…. 😀
Ja det kunne vært så mye verre enn akkurat å ikke ha de lange bena,,
Lag deg en fin fin søndag!
klem
Ja, dette handler jo om “uviktige” ting i den store sammenhengen. Jeg tror vi trenger disse “uviktighetene” litt ekstra når det er så mye alvor og livet føles som det er satt på vent. For noen er hverdagen alltid veldig begrenset. Den blir ikke så mye endret sjøl om pandemien går over.
Fine kjoler begge to. Jeg tok shorts i dag. Det får man også lange bein av 😁 liker jeg å tro. Du kler godt de kjolene i petroleumsfarge også 🥰
Ja, du er fin i shorts og strømpebukse. Det er liksom “Hippie-Frodith”. Dessuten er du “Kjoledamen”. Det viktigste er jo å føle seg vel i det en går i. Ofte er det samsvar mellom det en liker og det en kler.😊
Syns du er fin i begge kjolene jeg! Sikkert noe i sånne ting, men mine bein er korte og runde uansett de….. og det skal de vel igrunn få lov til å være! God klem 🙂
Ja, bena må få være som de er. Vi kan bare endre dem ved å gå opp/ned i vekt, eller trene mer. Men lengden på dem må vi bare akseptere – eller skape en “illusjon” ved hjelp av klær eller fottøy – hvis vi synes det er viktig nok… 🙂