Å se Gevinsten i stedet for “Straffen”.

 

I vår måtte vi forholde oss til veldig mange restriksjoner og forbud.

Det var ikke behagelig. Plutselig ble mye av friheten borte.

Det vi vanligvis tar som en selvfølge, ble ikke lenger noe vi kunne ta for gitt!

 

Det kostet mye, både i direkte og overført betydning.

 

Gevinsten for at de aller fleste var lydige, var at vi fikk tilbake mye av friheten i løpet av relativt kort tid.

Dødstallene (så langt) ble ikke veldig høye. I hvert fall ikke sammenlignet med de fleste andre land.

Dessuten tror jeg mange av oss opplevde det som en “øyeåpner” og en tankevekker: 

‘”Hva er det som virkelig er viktig for meg, og hva kan jeg fint la være å gjøre?”

 

Imidlertid trenger vi å føle at vi får en form for gevinst ved å adlyde ordre…

…enten denne ordren kommer fra fellesskapet eller fra vårt eget, indre kompass.

Om verden blir full av forbud/påbud, og vi ser at det “lønner seg” å bryte dem for å få en kortsiktig gevinst…

…enten fordi vi ikke “vil finne oss i” eller fordi vi ikke “gidder”…

…så gjør vi det!

 

“Hvorfor skal jeg ta hensyn og respektere påbudene/forbudene, når så mange andre ikke gjør det?”

Da blir det et “ta seg til rette”- samfunn uten særlig vilje til å “ta en for laget” i stedet.

 

Jeg vil nesten alltid klare å finne på “gode grunner” til å gjøre det jeg gjør…

…hvis jeg har veldig lyst til å gjøre det.

 

“Jeg må til Sverige for å handle glutenfrie varer, for jeg har nemlig dårlig råd!”

(Jeg har sett at noen har brukt det argumentet.)

I samme slengen tar jeg meg sjølsagt en tur innom polet og kjøttvaredisken.

Ingen kan vel si noe på det, for jeg var jo i Sverige likevel?

 

At de som har like dårlig råd som meg…

…og som bor på Vestlandet…

…ikke har mulighet til å ta denne turen over grensa for å spare noen kroner…

…det “glemmer” jeg.

 

Jeg har ikke vært i Sverige siden i februar.

Heldigvis er jeg ikke avhengig av snus og røyk.

Alkoholkonsumet mitt har vært minimalt de siste månedene.

Det har både helsa mi og lommeboka hatt godt av.

 

Hadde jeg hatt nær familie i Sverige, er jeg imidlertid rimelig sikker på at jeg hadde tatt turen ganske kort tid etter at grensa ble gjenåpnet.

Jeg hadde trolig gjort det sjøl om jeg hadde risikert at det hadde blitt nye karantenebestemmelser innen jeg skulle hjem.

Den følelsesmessige gevinsten hadde antagelig vært så stor at jeg hadde syntes “straffen” hadde vært rimelig…

 

Om jeg hadde vært nyforelsket og stormforelsket i en fyr på den andre siden av grensa…

…så hadde jeg kanskje tenkt tanken på å prøve å komme meg til Sverige…

også i den perioden da grensa var stengt.

 

Jeg tror jeg hadde klart å styre meg…

Jeg tror at jeg hadde nøyd meg med telefon- og videosamtaler.

Nokså sikkert…

Men jeg hadde temmelig sikkert også kjent på fristelsen

…til å være illojal og ulydig…

 

Det er høyst menneskelig!

 

Derfor skal jeg ikke dømme eller blande meg så mye i hylekoret over alle “de uansvarlige”, som ikke klarer å se gevinsten i det å ta hensyn til fellesskapet.

 

Men…

…like fullt ergrer jeg meg over noe, sjøl om jeg vet at det bare er dumt å bruke energi på det!

For eksempel dette:

Den som kastet denne røykpakka på fortauet…

…og den som slengte fra seg denne sparkesykkelen på gang- og sykkelstien…

…tenkte bare på den kortsiktige gevinsten i det å bli kvitt noe de ikke lenger hadde bruk for!

 

Om de i stedet hadde sett gevinsten i vissheten om at de ga sin skjerv til fellesskapets trivsel og trygghet, så hadde de ikke gjort det!

 

 

Om folk flest parkerer sparkesyklene slik (Forbudet gjelder vel biler) og kaster tomme røykpakker i nærmeste offentlige søppeldunk…

…så hadde byen blitt litt triveligere for alle!

 

6 kommentarer
    1. Ja, om alle hadde bidratt litt mer….Men det er visst vanskelig å rydde etter seg.
      Jeg har ikke vært utenlands på over et år. Og jeg bor jo på Vestlandet, så det å dra til Sverige for å handle blir nokså dyrt 🙂 Vi tar oss jo av og til turen til Danmark, men det blir jo dyrt det også. Så det er ikke akkurat penger spart. Men det er lenge siden for min del.
      Å ha en kjæreste langt borte, eller utenfor landegrensene må jo være vanskelig uansett enten det er korona eller ikke. Men helt klart, korona har jammen gjort det vanskelig. Og nå på grunn av noen som ikke har fulgt reglene, blusser det opp igjen. Veldig leit. Men vi står an nok av igjen vi tenker jeg 🙂
      Godt reflektert dette her synes jeg ♥

      1. Vi står han nok av på ett eller annet vis.. Mennesket som art blir nok ikke utryddet av dette, men hvor lang tid det vil ta før det roer seg er umulig å vite. Innimellom tenker jeg at slike epidemier oppstår fordi det har blitt en ubalanse. Slik er det jo i dyreverdenen. Om en art blir for dominerende , så skjer det noe som regulerer bestanden. Ofte en pest av ett eller annet slag. Vi er øverst i næringskjeden. Vi er rovdyret som forbruker, utnytter og tar oss til rette. Vi er mye verre enn andre rovdyr. Vi forsøpler og utarmer ved måten vi lever på.

    2. Ja, gevinster og belønning hjelper.. Men ser ut til at det som hjelper mest er at noen bestemmer. Ikke vage anbefalinger. Da vinner kortsiktig glede.

    3. Trygge grenser er viktig. Mange ønsker strengere og enda tydeligere retningslinjer. Det er bra å ha egen vilje- ikke alltid følge strømmen og gjøre som “alle andre”. Men noen ganger er det veldig viktig å være lojal mot flokken sjøl om man vanligvis liker å gå sine egne veier. Dette er en av de gangene.

    4. Jeg syns alle bør tenke litt mer – ikke utfordre alle retningslinjer og regler hele tida! Når det gjelder korona kan jeg ikke forstå hvorfor folk er så nevermind…… 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg