I forrige innlegg skrev jeg om det å ha noen å “venn-tilere” med. Det er viktig!
Det som er imidlertid også er viktig i alle typer relasjoner er en form for balanse.
Blir det bare filosofering, analyse og “venn-tilering” så blir det slitsomt.
Jeg kan ha lett for å rote meg inn i grublerier og analysering. Samtidig har jeg flere ganger bevist for meg sjøl at jeg også kan ta tak og gjøre drastiske grep i tilværelsen dersom jeg kjenner at det er riktig og viktig. (For eksempel å bryte opp fra “alt” og flytte til Oslo!)
En skal ha det moro, fjase og tulle litt innimellom!
“Ta livet som det faller seg, ja, ta det som det faller seg – gi blaffen i bekymringer og strev”
(Som de synger i filmen “Jungelboka”)
Sånn er det jo stadig for Frodithen og meg. Vi har mye moro sammen, for eksempel når vi har “fotoshoot”!
Dessuten har vi flere venninner på hver vår kant, slik at vi ikke “bruker opp hverandre” om den ene (eller begge) har det litt kjipt på jobben eller på privaten.
Noen ganger kan det kanskje virke som om jeg nesten bare har ei venninne; altså Frodithen? Så er det slik, da, at det ikke er alle som vil være så synlige på sosiale medier. Sånt må respekteres!
Det ikke jo heller ikke sånn at det som er utfordrende og vondt blir så mye bedre om man snakker om det omtrent hele tida. Det gjelder også om det handler om noe som er veldig alvorlig.
Da jeg gikk på lærerskolen, fikk faren min kreft. Han døde midt oppe i at jeg hadde avsluttende eksamener.
Jeg unnlot bevisst å fortelle mine medstudenter om fars sjukdom. Det var bare noen ytterst få som var klar over det. Jeg snakket ikke mye om det med de som visste om det heller.
Det var så godt å ha et fristed. En arena der ingen spurte meg om hvordan det gikk med far.
Jeg trengte så inderlig å ha noen pauser fra all bekymringen og engstelsen. Det lå jo der i bakhodet likevel, men jeg kunne liksom tillate meg å “glemme” det litt innimellom.
Le, tøyse, være ung og ubekymret, tross alt.
Dette bildet er fra da jeg var i England, på ei skole for indiske elever, senhøsten 1983.
Genseren jeg har på meg er sjølkomponert og egenprodusert.
Særlig når det handler om noe som varer over tid (Fars sjukdomsperiode varte i over to år.) så er jeg overbevist om at det er kjempeviktig ta seg noen korte eller litt lengre “friminutt” fra det som er leit og vondt. Faktisk nesten tvinge seg til det! Og da mener jeg både å komme seg litt vekk fra situasjonen, og helt bevisst la være å snakke om den.
Små barn kan tilsynelatende hoppe inn og ut av sorg. I det ene øyeblikket er det hjerteskjærende gråt. I det neste er de tilbake i leken.
Det er jo litt fint da…
…å kunne takle det på den måten.
Det er ikke bra for noen å gå rundt være lei seg hele tida over en lang periode...
I en slik situasjon trenger man virkelig påfyll av noe annet innimellom.
Derfor skal vi slett ikke ha dårlig samvitttighet om vi klarer å føle på glede…
…kanskje til og med ha litt moro…
…sjøl om vi opplever alvorlig sjukdom (eller noe annet leit) i våre nærmeste omgivelser.
Veldig enig med deg. Jeg har jo nettopp opplevd stor sorg, og er forsåvidt i den ennå. Men ikke altoppslukende. Gleder meg over ting og har det bra. Det er jeg også sikker på at mamma ville jeg skulle ha, ikke at jeg skulle sitte å være altoppslukende lei meg. Klem
Ja, du har klart å komme over den første tunge kneika ganske fort, fordi du har den innstillinga til livet. Det betyr ikke det samme som at det ikke er tungt og trist innimellom, og at savnet noen ganger kan føles overveldende! <3
Jungelboken er såååååå herlig <3 trallalalalala nå mimret jeg litt her ! Ta livet som det faller seg………..
Ja det er ikke alle som vil være i media. Det må respekteres.
Jeg prøver faktisk å skjerpe meg litt nå. Fokusere mindre på FB og bare blogge og IKKE dele på min FB – for jeg føler jeg DYTTER mine innlegg opp i nesen på folk. Om de vil lese kan de søke meg opp 🙂 Jeg er mere på instagram med bilder og dikt 🙂
Jeg er glad jeg har blitt kjent med deg og gleder meg til Oslo-tur på vårparten til å besøke deg og treffe både deg og frodith – turer og samtaler og morro og fjas 😀 Vi lever faktisk bare DENNE ENE GANGEN!
klem til deg
Jeg gleder meg også til flere treff.:D Håper vi får til et treff med litt bedre tid neste gang! Ja, jeg deler bare av og til på FB nå. En periode delte jeg alle innleggene mine. Så var det en stund jeg nesten ikke delte noen. Det varierer, men jeg tror ikke jeg kommer til å legge ut alle innlegg på FB igjen. Det kan fort bli litt sånn at folk går lei når de får det servert nesten hele tida. Jeg er dugelig lei av at “Alle” skal ha gratis webinarer nå – med tanke på salg senere. Enkelte er fremme nesten hver dag, og en når jo et metningspunkt på slikt. Det finnes en “Av”-knapp, men noen ganger kan en være klokt å “Av-knappe” seg sjøl også! 😉
Det er kjempeviktig å kunne le innimellom all elendighet! Jeg støtter deg helt i det du skriver her! Klem <3