Det var det jeg tenkte i begynnelsen

av mitt “bekjentskap” med denne dama…

 

Dramatiske selvportretter…

Svært sterke, til dels bastante meninger…

 

I tillegg skrev hun ofte så laaaaange setninger,

at jeg måtte lese dem flere ganger før jeg (i alle fall trodde at jeg)

hadde klart å få med meg essensen.

 

Du har antagelig gjettet hvem jeg snakker om?

 

Det er selvfølgelig bloggeren “Gryende”.

 

Hun har en slags “serie” gående på bloggen sin,

der hun parodierer andre bloggere ved å “bli” dem.

 

I dag gikk hun inn i rollen som…

…meg:

“Twinning med Grydith”

(Som en naturlig følge av det,

måtte hun sjølsagt også gå inn i rollen som Frodithen!)

 

Jeg fikk meg en god latter da jeg leste innlegget!!

 

Å parodiere noen er en kunst;

og en hårfin balansegang…

 

Det skal nemlig gjøres med kjærlighet og omtanke.

 

Man kan ikke mislike, være misunnelig på,

eller ha som bakenforliggende motiv å ville “ta” noen

om man skal begi seg ut på noe slikt!

 

Akkurat det vil nemlig skinne i gjennom.

Så kan det sørgelig fort ende opp med å bli både slemt og stygt.

 

Rett og slett alt annet enn morsomt!

 

Mitt førsteinntrykk av Gryende, har endret seg radikalt.

 

Visst kan hun enkelte ganger se litt skummel og “bitchy” ut

på bildene hun legger ut.

Visst kan hun virke bastant,

og dermed bli oppfattet som nokså kontroversiell.

 

Jeg er ofte høyst uenig med henne i noe av det hun skriver.

 

Og: Innimellom skriver hun fortsatt milelange setninger…

 

Like fullt har jeg fått mer og mer sansen for denne dama!

 

Gryende holder seg til sak.

Hun er bevisst på å unngå personangrep.

Til tross for sterke meninger,

har hun flere ganger vist at hun er i besittelse av diplomatiske evner!

 

Jeg er rimelig sikker på at hun er typen

som er villig til å kjempe som en løve 

for å støtte en venn i nødens stund!

 

Her er det ingen skjult agenda.

Dama er rimelig direkte og rett fra levra!

 

Gry går heller ikke av veien for å tulle litt med egne “begrensninger”.

Blant annet har hun beskrevet seg sjøl som temmelig umusikalsk,

og fullstendig blottet for sangstemme.

 

Hennes forsøk på å etterape dialekta mi (i dagens innlegg)

har resultert i et herlig sammensurium av både et slags “soknamaul”,

trønderdialekt, og Ringsaker-dialekt.

(Bare for å nevne noen!)

 

Likevel kaster hun seg ut i det, og lar det stå til!

 

Vi trenger folk som er modige.

Rett og slett folk som har sine meningers mot,

uten å være ufine!

 

Jeg oppfatter bloggeren “Gryende” som en slik person!

 

 

Jeg syntes Gryende hadde gjort seg fortjent til et aldri så lite “dikt” i dag!