En tale blir ikke bedre jo lengre den er.

Snarere tvert i mot.

Jeg hørte en gang noen si at fire minutter

var makstid når man skulle si noe i “festlig lag”.

 

Fire minutter er faktisk ganske lenge.

Er man glad i å høre sin egen stemme, flyr tida fort i en sådan stund,

men opplevelsen av tid er ikke nødvendigvis den samme…

 

…for tilhørerne.

 

Webinarer er det mange av for tida.

Det er også veldig vanlig at coacher og kursholdere

tar en aldri så liten livesending på sparket

i form av noen minutters enetale.

Når man skal snakke på direkten

(og særlig hvis man har tenkt å prate i mer enn noen ytterst få minutter)

kan det være klokt å forberede seg godt.

 

Er man godt trent og trygg foran kameraet,

trenger man ikke å vite ordrett hva man skal si.

Det er imidlertid greit å ha noen stikkord å gå etter.

Da minsker sjansen for at man beveger seg alt for langt ut på vidda

mens man er ute og går tur…

…samtidig som man “går live”…

 

(Å gjøre flere ting på en gang har visst blitt veldig populært.

Det heter:

“Å være effektiv”.)

 

Å få sagt mye ved hjelp av få ord, er en kunst.

Pludring og spontanitet er koselig i mange sammenhenger.

Det er likevel viktig å tenke over hva man ønsker å formidle,

slik at budskapet ikke nærmest drukner

i en usammenhengende, springende ordflom.

 

Noen av de første videoene jeg delte her på bloggen,

var uhorvelig lange.

Åtte-ni minutter er det ikke mange som gidder å se/høre.

I alle fall så fremt det ikke gjelder et tema man er veldig interessert i.

 

Jeg var fersk i trøya,

og henrykt over at jeg omsider klarte å få til det tekniske

slik at jeg i det hele tatt kunne legge ut videoer!

Dessuten syntes jeg at jeg hadde så mye fornuftig og klokt å si! 😉

 

 

 

I videoen under viser jeg et eksempel

på noe som jeg synes kan bli “kjett”, dersom det blir veldig mye av det

under et webinar eller ei livesending.