På en måte ….liksom….

 

Vanligvis har jeg ganske lett for å uttrykke meg……

…….men hvis jeg blir stresset og engstelig, DA kan det stokke seg litt, altså!!

For det ene har jeg lett for å prate FORT…..

Dessuten kan jeg avbryte meg sjøl midt i en setning……og begynne på en ny….

…..som ikke passer helt sammen med den jeg begynte på…….

 

Og så kommer det gjerne noen “liksom” og “på en måte”….

…..i tide og utide……

 

Jeg har sett det samme hos andre…….

En får liksom ikke sagt så mye ved å bruke ordene “liksom” og “på en måte” veldig mye…..

…..på en måte…..

Hvis du skjønner….???

Men jammen er det fort gjort!!!

 

Fordelen med skriftspråket er at man har bedre tid til å “finpusse”………

Når man snakker, så har man ikke alltid  så mye tid til “å finne et bedre ord”!

 

En gang hadde jeg bestilt meg time hos en som drev med noe alternativt……

Jeg kjente litt til vedkommende i andre sammenhenger også, og visste at denne personen egentlig var svært veltalende.

Det var tydelig at han var litt usikker i akkurat denne settingen, for han sa “liksom” og “på en måte” i nesten i hver setning.

 

Til slutt hørte jeg nesten ikke hva han sa……

Jeg la bare merke til alle “liksomene” og  “måtene”.

  

En gang gjorde jeg en venninne oppmerksom på at hun brukte uttrykket “på en måte” nesten hele tida.

Nå kjente jeg henne såpass godt, og var såpass trygg på henne, at jeg turte å si det!

I denne perioden sto hun i en situasjon der hun hadde veldig mye å ordne. Hun måtte stadig innom ulike, offentlige kontorer for “å tale sin sak”.

Vi var skjønt enige om at det virket veldig forstyrrende om man brukte disse unødige “fyll-ordene” hele tida.

 

Jeg tar meg i det av og til…..

…..og da stopper jeg heller og tenker over hva jeg egentlig vil si/uttrykke….

….for det må man jo ha klart for seg……

 

….i alle fall hvis man skal ha en sjanse til å bli hørt!

 

 

 

 

21 kommentarer
    1. frodith: Du har et poeng der….Samtidig tenker jeg at det da er greit å stoppe oig trekke pusten midt i talestrømmen. Jeg kan skravle i søvne også jeg – men da tror jeg ikke at jeg sier så mye liksom…på en måte!!;)

    2. Ja ja ikke alltid like enkelt. Har ikke hørt mye slik av voksne, men ungdommene i en periode med alle «lissomene” og «særligene” ble litt slitsomt.

    3. ja det er ikke bare bare å føre en vettug samtale alle tider )) og du har jo rett,dt er lett å misse fokus på en samtale om den som prater aldrig kommer til poenget )) da blir jeg utålmodige

    4. Jeg er ikke så godt til å prate synes jeg selv. Jeg får ting mye bedre sagt i skriftform. Og jeg tror ikke jeg bruker de uttrykkene så ofte heller. Selv om jeg vet at de kommer innom en gang i blant 🙂
      Men jeg føler at når jeg er nervøs, i en presset situasjon og sånne ting, fort kan begynne å “bable”, eller snakke litt fort. Vet ikke om det stemmer, eller om det kun er en følelse jeg har fordi jeg kanskje er nervøs 🙂
      Synes det er tryggest med tastaturet jeg. Da kan jeg som du sier, finpusse 🙂

    5. Min matgale verden: Ja, noen lagrer jeg innlegg som jeg ser at jeg trenger å jobbe mer med. Det gjelder både sjølve innholdet – og skrivemåten! 🙂

    6. birdbay: Ha-ha……heng deg ikke så mye opp i det, for da får du kanskje ikke sagt NOE! 😉 Var ikke meningen å skape komplekser her, altså! 😀

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg