På en måte ….liksom….

 

Vanligvis har jeg ganske lett for å uttrykke meg……

…….men hvis jeg blir stresset og engstelig, DA kan det stokke seg litt, altså!!

For det ene har jeg lett for å prate FORT…..

Dessuten kan jeg avbryte meg sjøl midt i en setning……og begynne på en ny….

…..som ikke passer helt sammen med den jeg begynte på…….

 

Og så kommer det gjerne noen “liksom” og “på en måte”….

…..i tide og utide……

 

Jeg har sett det samme hos andre…….

En får liksom ikke sagt så mye ved å bruke ordene “liksom” og “på en måte” veldig mye…..

…..på en måte…..

Hvis du skjønner….???

Men jammen er det fort gjort!!!

 

Fordelen med skriftspråket er at man har bedre tid til å “finpusse”………

Når man snakker, så har man ikke alltid  så mye tid til “å finne et bedre ord”!

 

En gang hadde jeg bestilt meg time hos en som drev med noe alternativt……

Jeg kjente litt til vedkommende i andre sammenhenger også, og visste at denne personen egentlig var svært veltalende.

Det var tydelig at han var litt usikker i akkurat denne settingen, for han sa “liksom” og “på en måte” i nesten i hver setning.

 

Til slutt hørte jeg nesten ikke hva han sa……

Jeg la bare merke til alle “liksomene” og  “måtene”.

  

En gang gjorde jeg en venninne oppmerksom på at hun brukte uttrykket “på en måte” nesten hele tida.

Nå kjente jeg henne såpass godt, og var såpass trygg på henne, at jeg turte å si det!

I denne perioden sto hun i en situasjon der hun hadde veldig mye å ordne. Hun måtte stadig innom ulike, offentlige kontorer for “å tale sin sak”.

Vi var skjønt enige om at det virket veldig forstyrrende om man brukte disse unødige “fyll-ordene” hele tida.

 

Jeg tar meg i det av og til…..

…..og da stopper jeg heller og tenker over hva jeg egentlig vil si/uttrykke….

….for det må man jo ha klart for seg……

 

….i alle fall hvis man skal ha en sjanse til å bli hørt!

 

 

 

 

21 kommentarer

Siste innlegg