“50 og noe – åringer” kom helt til topps!

 

Uttrykket i overskrifta har jeg “lånt” av Frodithen.

Jeg likte den måten å beskrive alderen vår på… 😉

For min del er det jo ikke så veldig lenge

til jeg ikke kan kalle meg 50 og noe…

 

Frodithen er rene ungsauen.

Hun kan smykke seg med tittelen i noen år til!

 

Etter at jeg hadde korona i februar,

har jeg merket at jeg blir fortere sliten.

Anstrengelse har resultert i hosting,

men nå begynner det heldigvis å gå seg til.

 

Vi kom oss rimelig greit oppover alle trappene til Ekebergparken i dag.

Noen pustepauser måtte vi jo ha, og bena ble tunge etter hvert,

men vi var ikke helt utslitte da vi nådde toppen.

 

Fornøyde damer, oppe ved utsiktsplassen.

 

Jeg hadde med noen hodeplagg i sekken,

for vi hadde bestemt oss for å ha vårens første “fotoshoot” der oppe.

 

Jeg fant ut at hatten jeg kjøpte på et marked i Trondheim for fire-fem år siden

passet veldig fint til den nyeste ulltrøya mi. 

 

Vi møtte forresten en mann som leide en ponni der oppe i dag.

Jeg fikk lov til å gi ponnien en gulrotbit.

Mannen instruerte meg:

“Hold handa di helt flat”, sa han.

 

Ponnien var såååå forsiktig da den tok biten,

og mulen var så mjuk så mjuk mot handa mi…

 

15 kommentarer

Siste innlegg