Bør menn spandere…..?

 

En gang i blant er det hyggelig at en mann tilbyr seg å “spandere”…..

…..men jeg synes like gjerne at en kvinne kan gjøre det!

 

Det kommer helt an på situasjonen!

 

Hos meg sitter det langt inne å la en mann spandere noe på meg –  f. eks på restaurant!

Om man er i et parforhold, kan man imidlertid bytte på med å ta på seg “Spander-buksene”! 

Er man samboende eller gift, så har man jo gjerne et felles budsjett, og da er det like mye “Våre Penger” som “Dine Penger” og “Mine Penger”

Det handler om å dra lasset sammen – også når det gjelder økonomien!!

 

Men altså : Hvis jeg for eksempel skal på “date”, er det uaktuelt å ta i mot et tilbud om å bli “spandert på”!

 

Hva om daten ikke ga mersmak for mitt vedkommende?

Da ville jeg ha følt meg ussel om jeg hadde tatt i mot noe!

 

 

Hva tenker du??

 

Jeg går av og til på indisk restaurant.

Som regel går jeg alene.

Da spanderer jeg gjerne en vegetarrett på meg sjøl!!

 

Vin spanderer jeg ikke…….

Jeg skal jo kjøre hjem også……..

…….. så da tar jeg heller vinglasset når jeg er vel hjemme i stua mi!

Det blir VELDIG mye billigere!!

 

Jeg hadde tenkt i de samme banene………..

……….om det var en ANNEN som skulle betale for moroa!

 

 

 

Hvis ikke du gjør som jeg sier….så………!

 

 

Hvem har ikke brukt sånne ord i blant?

Når vi er frustrerte over unger som ikke vil høre……..

……..som trasser og viser egen vilje, ja –  da er det fort gjort å true med riset bak speilet!!

 

Men : Det kommer sjelden noe godt ut av trusler!

Det blir bare mer trass…….

 

Tydelig og vennlig grensesetting er noe helt annet enn trusler……..

……..men er vi opprørte, oppgitte og slitne, så får vi det ikke alltid til!

 

Voksne mennesker kan også bruke trusler overfor hverandre for å få i gjennom viljen sin.

Av og til er vi ikke en gang klar over at vi bedriver en form for MANIPULERING!

Vi føler bare at vi har all mulig rett på vår side…………………

 

“Hvis du ikke gjør som jeg sier…..

………… så får det konsekvenser for deg”!

 

Kanskje sier du ikke en gang HVA konsekvensene blir, for DET kan jo den du fremsier truslene overfor…………

……..sitte og lure på……..

 

Vi er bare mennesker………

…….og noen ganger tar sinnet overhånd!

Da kan vi både si og skrive ting som vi IKKE bør si eller skrive!

 

Har du skrevet et SINT brev til en annen person, så har du gitt den andre personen makt over deg!

Ja ; JEG har skrevet sinte brev – og jeg har syntes at jeg har vært i min fulle rett til å gjøre det!

(Ikke nå nylig, men det HAR altså skjedd!)

 

Sånt er ALDRI særlig klokt å gjøre!!!

 

Det samme gjelder om du har skrevet en sms med en undertone som kan oppfattes som truende!

Det står der, svart på hvitt –  og det kan bli brukt mot deg. 

I alle fall hvis du kommer med FLERE utspill av samme slag!

(Jeg TROR ikke jeg har sendt sms’er som kan virke truende, men jeg har opplevd å være mottakeren av den slags!)

 

Nylig ble jeg vitne til skittkasting på e-post.

Dette dreide seg IKKE om personer jeg kjenner på “privaten”.

Det dreide seg om personer som sto i en økonomisk konflikt, og begge ønsket å rettferdiggjøre seg sjøl overfor en kundegruppe!

Ingen av dem kom med trusler, men jeg oppfattet like fullt e-postene som nokså ufine.

Litt sånn : “Barn som sitter i sandkassa og roper “Bærsjen!” til hverandre!”

Min tillit til disse menneskene var fra før av noe frynsete………….

……… og e-postene jeg mottok, bidro til at jeg ga beskjed om at jeg ikke lenger ønsket noen som helst form for samarbeid!

 

Vi kan ha et stort ønske om å formidle vår egen “Sannhet” når vi står i en konflikt – enten den er av privat eller profesjonell karakter………

……for å rettferdiggjøre våre egne handlinger og vår egen adferd………

 

Vi vil så gjerne ha “Medhold” fra omverdenen…………..

……… men vi oppnår dessverre kanskje heller……………….

……….at det vi har sagt og gjort blir brukt mot oss!

 

 

Når Karidansen er i DENNE modusen……..

…….DA bør hun telle til ti………….

…….og ligge lavt til hun har roet seg ned et par hakk!!

 

 

Om å finne glede ….og adspredelse………

 

 

Frodith skriver litt om dette : 

Når man sliter litt med størrelsen…er det viktig å ta grep..

 

Det har vært perioder i livet da jeg har syntes det har vært vanskelig å finne glede……

 

Da faren min fikk kreft, var det slik…….

Det lå der i bakhodet hele tida……..

Jeg klarte aldri å koble det helt ut……………..

 

Jeg husker den dagen han døde………………

Det var den 2. juni i 1986.

 

Jeg var lærerskolestudent.

Akkurat denne dagen hadde jeg eksamen.

Jeg skulle lage utstilling av det jeg hadde laget i formingstimene.

 

Jeg fikk skyss med en medstudent, slik at jeg fikk med meg tingene jeg hadde laget ned til eksamens – lokalet.

 

Da vi satt i bilen, husker jeg at jeg sa :

“Je trur at’n far dør i dag!” 

Medstudenten ble nok ganske perpleks :

“Å, nei, han gjør fell itte DET a’ ve!”…sa hun………

 

Men…..da jeg kom ut fra eksamenslokalet……………..

………..sto mor og bror utenfor.

 

Da skjønte jeg at det jeg hadde følt på stemte…….

 

Om kvelden satt mor og jeg lenge oppe………

Vi snakket……….

………og LO!

 

Det høres helt absurd ut…….. men nå kunne vi endelig senke skuldrene……

……for vi hadde vel lenge innsett at dette bare kom til å gå EN vei……

 

Først en stund etterpå…………

…………kom sorgen og savnet!

 

Noen ganger er det ikke så lett å se lyspunkter……..

…….men vi MÅ det……..

 

Vi trenger noen pauser fra det som er trist og leit………

…….nesten samme hvor ille det er!

 

 


Arkivbilde av en blomsterdekorasjon jeg lagde for noen år siden……………….

 

 

 

Da sku’ en hatt en bror…..i tiende klassen’!

 

 

Dattera mi går første året på ungdomsskolen.

En dag opplever hun at tre gutter går sammen om å plage henne i skolegården.

Det er både verbal og fysisk mobbing…….

Hun er ganske forsvarsløs i denne situasjonen, og synes det er veldig ubehagelig……..

 

MEN : Lømlene får ikke holde på lenge!

For………………..

………..plutselig kommer det noen i full fart!

 

Lederen av gesell – gjengen opplever brått å “Miste Bakkekontakten”.

 

Han blir løftet opp etter kragen, møter et lynende blikk………..

……og får KLAR beskjed :

“Dætta kæin du bære gi F… ti’!”

 

Da de to andre lømlene får se hva slags “behandling” kompisen får, finner de det best å fordufte!

 

“TRE gutter i åttende klasse vart LIVREDDE for’n Hans Olav!”

………. kan en lettet (og litt stolt veslesøster) fortelle da hun kommer hjem fra skolen den dagen.

 

“Helten” sjøl sier ikke så mye om det.

Han er vanligvis av det mer ordknappe slaget!

 

Men i denne sammenhengen hadde han det som trengtes :

 

Både den fysiske styrken til å hamle opp med slabbedaskene……..

……..og ikke minst MOTET og VILJEN til å ordne opp!

 


Storebror og Veslesøster…….en del år før denne episoden fant sted!

 

Vi skal bestrebe oss på å klare oss mest mulig sjøl – unngå å gjøre oss avhengige av å ha noen å klamre oss til!

Det ER en trygghet i å vite med seg sjøl at en er i stand til (stort sett) å stå støtt på egne ben………

…….OGSÅ når det stormer!

 

MEN :

I blant trenger vi VIRKELIG at noen er villige til å stå opp for oss!

 

“Du er sjøl en liten vek en…….

……du treng sjøl en storebror!”

 

 

 

Du ska itte røre reiret…………….(Karidansen – en ornt’li MAUR- MOBBER!!)

 

På jordet, rætt ve’ der je bor……….

….finns DÆTTA :


 

Et våtmarksområde me’ MÆTT tå fugler!

(Itte så lett å sjå når bilde’ er ti’in me’ et mobbilkamera!!)

 

Her er det både gjess og svaner……

…..og sikkert en del andre fugler å’!

 

Det hender seg at je vakner om natta tå at døm høll et skikk’li læven!

 

Husverta lurte på om det ød’la nattesøvna mi…..

Men  – det gjør det itte. Je synes bære det er kos’li å vakne tå slikt!

 

Det er et vårtegn!

 

Vi er itte støtt så flinke tel å respektere nattur’n…..

Vi kan ha lett førr å trenge øss på…..førr vi vil så gjenne…..

….. SJÅ……. og komma INNPÅ!

 

Da kan dyra og fugla bli skræmt!!

Det er noen som har gått utpå jordet her med bikkjer……….

DET er itte så lurt!!

 

Så….nå har det kømmi opp et skilt!

 

 

En gong, da je var lita, (Hell i hvert fall GANSKE lita!) kom je over ei diger maur-tue…….

 

Vet døkk å je gjorde???

Je sparke borti maurtua……………..

…….. så det vart et digert HAKK ti a’!

 

Åsså syntes je det var moro å sjå på all mauern som for rundt og stresse………

………..ætterpå………….

 

TENKJ å mye arbe der hadde vøri førr dæssa små maura…………..

………….å bæra tusenvis tå digre barnåler…………..

………….førr å få byggd dænna tua!!

 

Åsså bære ød’la je det……………..

……..me’ ETT spark!

 

Je hadde itte bære vett……..

…..men je var rett og slett en ornt’li…….

 

…..MAURMOBBER!!!

 

Je skjæms!!!

 

Han Einar Skjæraasen skrev mye fint……….

Itte akkurat om mauern, da……..

 

………men om spede spirer………

………og om erlas vare, varme veng!

 

Tenkj……å ha ævnen tel å skrive så vart og vakkert……….

 

HAN hadde respekt førr natturn han………

 

Je trur’n måtte væra en snill og varm’hjerte’ kar!

 

Ellså hadd’n itte kunne skrevi slik…….

 

Novelle : Et stille møte……

 

Hun gikk med nølende skritt mot kafeen……….

……..for hva var det som ventet henne….?

 

Hun var tjue minutter for tidlig ute……….

Hun hadde nemlig vært livredd for å komme for sent til dette møtet……

 

Hun kjente ham igjen med det samme……..

…….sjøl om hun bare hadde sett ham på et fotografi……

 

Han satt der – på en benk rett utenfor kafeen……..

……… med ansiktet vendt bort fra henne…….

En mørkhåret, slank og ungdommelig mann……..

 

Hun gikk nærmere……..

“Hei!”

Han snudde seg mot henne……..

Smilte forsiktig…….

 

Hun fikk et lett håndtrykk…….

……..og en liten klem…….

 

“Vi er visst tidlig ute begge to!” 

Et par milde, brune øyne møtte hennes blå blikk……

 

Han hadde kjøpt seg en Cappuchino.

Mønsteret i kaffen dannet………………….

………. et hjerte………..

 

Hun gikk inn og bestilte en kopp svart kaffe…….

“Fikk du kaffen med en gang?”

Han kikket spørrende opp på henne da hun kom ut igjen.

“Ja, jeg bestilte ikke akkurat noe veldig avansert!”, sa hun……..

……med et lite smil……

 

Hun merket en skyhet….og en sårbarhet hos ham……..

 

Det var akkurat som om hele mannen omga seg med……..

……..en forsiktig og litt nølende energi!

 

Det gjorde henne godt! 

 

Her var ingen pågåenhet………

…….ingen krampaktige sjarmørtakter……..

 

Han ga uttrykk for en viss skepsis……

………til det å møtes på denne måten.

Han ønsket seg i første omgang

………en turkamerat.

 

Han mente at det måtte ta tid å bli kjent………

…………og han hadde det absolutt ikke travelt!

 

Hun sa seg enig…………

….. og kjente på en enorm lettelse!

 

De skiltes etter en time……..

 

Ingen løfter ble gitt…….

Ingen avtaler ble inngått……

 

“Vi vet jo om hverandre”, sa han.

“Ja! Kanskje vi snakkes”, sa hun.

 “Og hvis ikke, er DET også greit!”

 

Øynene hennes møtte et varmt blikk………

 

“Takk!”……sa han.

 

Så skiltes de…….

 

Hun kjente at det var akkurat DETTE hun hadde trengt i dag.

 

Hun hadde møtt en mann som uttrykte mye av det samme som hun kjente på sjøl……

 

Frykt for store omveltninger…………………..

……..og hastverk……….

……..inn i tosomheten!

 

“Kanskje var dette første og siste gangen vi møttes!” tenkte hun……….

 

“Men……….

……uansett var det helt riktig……..

……for oss begge……..

……akkurat i dag!!”

 

 


“Blåveisen blømer i gråbleke vårer……………”

 

 

 

 

 

Min første Mummi-kopp!

 

 

Jeg har gått til anskaffelse av min første Mummi-kopp!

Jeg vet ikke om det blir flere………

……..men det tror jeg!!

 

Her er kart over alle koppene :

 

 

Hvilken jeg valgte?

 

 


Koppen med “Mymlen” på vel!! Er hun ikke nydelig?

 

Her ser du hva som står om Mymlen :

 

Jeg er nok LITT i slekt med Mymlen……..

Jeg forelsker meg kanskje ikke så veldig lett lenger, men det VAR nok slik da jeg var ung!!

 

DA svermet jeg i smug, både titt og ofte……….

…….. men jeg hadde stort sett nok med å sverme!

 

Var det noen som viste interesse, ble det skummelt……..

……….og da hadde jeg lett for å skygge unna…….

 

Jålete og forfengelig…….?

Ja, litt, men absolutt ikke “verre” enn gjennomsnittet, tror jeg!

 

Ansvarsbevisst og lojal….?


Ja, det er jeg nok – alle fall stort sett, sjøl om jeg kan være……….

……..litt ubetenksom og impulsiv!

 

Jeg vil i alle fall gjerne gjøre en oppgave ORDENTLIG hvis jeg først tar den på meg!!

 

 

 

Blomster og Bling – Bling!

 

I en blomsterdekorasjon skal det (hovedsakelig) være naturmaterialer………

….men jeg liker å ha i litt “Stæsj” i blant også! 

 


Det har jeg gjort her…..

….men det er ikke så lett å se, kanskje??

 

 

 

HER ser du det!!

 

Noen “sølvstrå” med kuler på, og litt glasspynt rundt!

Sølvstråene kjøpte jeg på Mester Grønn.

De kostet 30 kr for ei pakke med fem stykker i.

 

Det fine med dem er at de kan brukes ommatt ……..

 

……..og ommatt!

 

 

I dag tør je itte å gå ut blant folk…….

 

…………….for je er så LETTLURT….

 

Det går an å innbille meg omtrent :

 

Å det skar væra!

 

En gong (førr en del år sea) oppdage je at det var en skikk’li bølk i matskap – døra på kjøkkenet.

Sønn min sa at’n hadde vøri uheldi’ og sli’i albogon borti da’n sku’ tre på seg genser’n!

 

Je syntes synd på gutten………

….. men da je prøvde å slå allbogon bort’i matskap – døra førr å sjekke ut åssen dætta kunne ha gått føre seg…….

……..kunne je itte SKJØNNE åssen han hadde KLART det!

 

Det måtte da ha gjort no’ FRYKT’LI’ vondt??

 

Et par år senere førrtælte’n meg å som EGENTLI’ hadde skjedd :

 

“Du er så naiv du mor, at det går an å innbille deg omtrent ALT MULIG!, sa’n åt meg.

Han hadde neml’i vøri så forbanna på mor si…………….

…….at’n hadde sli’i knyttnævan rætt i skapdøra…..

…….i fullt sinne!!

 

Han påsto at je hadde vøri så…..

…………KVÆRRULERENDES!

(DET kan je da ALDRI tru at je hadde vøri!!)

 


Er mor di KVERRULERENDES??

Bruk KNYTTNÆVAN – slå sundt hele kjøkkeninnredningen……….

……… så kanskje dænna kjerringa skjønner alvore’……

……….og SKJERPER seg!!

 

Han hadde sjølsagt itte MENT å laga bølk i døra, men det er itte støtt så lett å styre tempramanget sitt (hell kræften sine) a’ ser du!

Så hadd’n itte tort å si åt meg at’n hadde gått løs på innventare’ i fullt raseri!!

 

Det var sikkert lurt tå’n……

For DA hadde kanskje JE vørti så sint………….

………….at jeg hadde laga en bølk tæl!


Dattra mi har støtt vøri fammiljens ubestridte diplomat!

Ho laga en blomst tå keramikk.

Den limt’a over bølken i skapdøra………

Da vart det litt dekorativt, faktisk!

 

 

Je er lettlurt HELE året………

……..men i dag er sjølveste LURE – dagen over ALLE LURE – daer………

 

Så i dag får je nok hølle meg heme……………

……. med strikketøyet!


Første april er dagen førr kjøkkenklut-produksjon!