Dattera mi går første året på ungdomsskolen.
En dag opplever hun at tre gutter går sammen om å plage henne i skolegården.
Det er både verbal og fysisk mobbing…….
Hun er ganske forsvarsløs i denne situasjonen, og synes det er veldig ubehagelig……..
MEN : Lømlene får ikke holde på lenge!
For………………..
………..plutselig kommer det noen i full fart!
Lederen av gesell – gjengen opplever brått å “Miste Bakkekontakten”.
Han blir løftet opp etter kragen, møter et lynende blikk………..
……og får KLAR beskjed :
“Dætta kæin du bære gi F… ti’!”
Da de to andre lømlene får se hva slags “behandling” kompisen får, finner de det best å fordufte!
“TRE gutter i åttende klasse vart LIVREDDE for’n Hans Olav!”
………. kan en lettet (og litt stolt veslesøster) fortelle da hun kommer hjem fra skolen den dagen.
“Helten” sjøl sier ikke så mye om det.
Han er vanligvis av det mer ordknappe slaget!
Men i denne sammenhengen hadde han det som trengtes :
Både den fysiske styrken til å hamle opp med slabbedaskene……..
……..og ikke minst MOTET og VILJEN til å ordne opp!
Storebror og Veslesøster…….en del år før denne episoden fant sted!
Vi skal bestrebe oss på å klare oss mest mulig sjøl – unngå å gjøre oss avhengige av å ha noen å klamre oss til!
Det ER en trygghet i å vite med seg sjøl at en er i stand til (stort sett) å stå støtt på egne ben………
…….OGSÅ når det stormer!
MEN :
I blant trenger vi VIRKELIG at noen er villige til å stå opp for oss!
“Du er sjøl en liten vek en…….
……du treng sjøl en storebror!”
