Flirfull Tullførkje – tur!

 

Av og tel er det gøtt å bære flire og tulle litt….

 

Hell….itte BÆRE, da!

 

En kan gøtt tala litt ALVOR attåt at’n talar TULL!

I dag har je vøri på en slik “Flirfull – Tullførkje – tur”!

 

“Sjå, der har det jammen kømmi en meter me’ snø!”……

…….sa den ene Tullførkja!

 


Ja, sjå DER, gitt!

 

Vi hadde itte me’ øss tomm’stokk……

……… men je trur at det er omtrent en meter tå bakken som er dekt me’ snø!

 

 


Det var DÆNNA Tullførkja som sa det!

 

 

Ho fortælte at det hadde kømmi en halvmeter snø heme åt henner og…………

 

Nærmere bestæmt………….

……….i gummistøvla hennes………….

……….som a’ hadde glømt att ute på trøppa si i natt!

 

Og dænna Tullførkja HER……..

 

…….ho har så lett førr å byne å glise………..

…….at a’ rett og slett gapskratte’ så fælt………

…….at a’ pisse littegræinna……..

…….i bukse’n.

 

Det var nemli’ itte en eneste opplåst do………

……hell ei ENESTE stor nok buske å gjømme seg bak der vi gikk!!

 

Men…………….

……….det har da skjedd VERRE ting…….

……….sku’ je mene!!

 

Dessuten så har je da……………………

 

 

……..nesten ny vaskemaskin!!!

 

Dænna rosa ringen kjæm tå at je satt me’ et rosa badehandkle rundt meg da jeg knipse’ bilde….

……..rætt ætter at je kom ut att i frå dusjen!!

 

Du kan fell sjå…………..

………..at je hadde på meg turkis genser å’?

 

 

 

 

“Du er så søt når du smiler………!”

 

Det var en ung gutt som sa det til meg en gang…..

…….da jeg var i tenårene……..

Men så tilføyde han : “Derfor er det så synd at du ikke gjør det litt oftere!”

 

Jeg kan nok virke litt “tilknappet” og striks i blant.

Samtidig kan jeg ha veldig lett for å le og sprudle, når jeg er sammen med folk jeg føler meg trygg på!!!

 

I tenårene hadde jeg en del komplekser fordi jeg hadde ganske stor munn og fyldige lepper.

(I dag ville vel mange ha JUBLET over sånt – for nå sprøyter jo kvinner silikon inn i leppene!!)

 

På ungdomsskolen ble jeg kalt “Spoilern” av noen av gutta……..

……. og så lagde de trutmunn til meg!

 

Jeg tok meg i å prøve å snurpe munnen sammen – helt til det var noen som sa :

“Du har itte SÅ diger munn, Kari, Det blir itt’no likere tå at du snurper’n sammen i hvert fall!”

 

Nå en først skal snakke om komplekser :


Jeg mangler ei fortann også. Da jeg felte mjølketennene, kom det ingen ny tann ved siden av den ene store fortanna i overkjeven. Jeg fikk regulering, slik at hjørnetanna ble dratt inntil fortanna.  På den måten slapp jeg å få et stort mellomrom der, men det er jo litt skjevt….

Spissen ble slipt ned, slik at hjørnetanna skulle ligne mest mulig på den tilsvarende tanna på den andre siden.

 

En gang var det en gutt som sa :

“Hadde det itte vøri for tenna, så kunne du NESTEN har vøri fotomodell, du, Kari!”

 

Det var nok MENT som et kompliment!!!

 

Alle kompleksene i forhold til munn og smil…….

……ga seg noen utslag ………..

……som faktisk henger litt i fortsatt!

 

 


Snurpelure med sammenknepet munn på konfirmasjonsbildet!!!

 

Jeg har fortsatt lett for å ville lukke munnen når jeg blir tatt bilde av……..

Sjøl om jeg vet at det bare er noe stort……

……..TULL!!!!

 

Hva ER egentlig skjønnhet?

Er det å ligne mest mulig på ei Barbie-dokke??

Et glansbilde falmer fort…………

………..hvis utstrålinga mangler!

 

Det hjelper ikke hvor “Pen” du er……

………hvis du virker sur og mutt!!

 

Bloggeren : “dvergpinschereimitthjerte” delte for øvrig dette innlegget nå nylig :

 

De kan ikke se hvor vakre de er!

 

 

Bør menn spandere…..?

 

En gang i blant er det hyggelig at en mann tilbyr seg å “spandere”…..

…..men jeg synes like gjerne at en kvinne kan gjøre det!

 

Det kommer helt an på situasjonen!

 

Hos meg sitter det langt inne å la en mann spandere noe på meg –  f. eks på restaurant!

Om man er i et parforhold, kan man imidlertid bytte på med å ta på seg “Spander-buksene”! 

Er man samboende eller gift, så har man jo gjerne et felles budsjett, og da er det like mye “Våre Penger” som “Dine Penger” og “Mine Penger”

Det handler om å dra lasset sammen – også når det gjelder økonomien!!

 

Men altså : Hvis jeg for eksempel skal på “date”, er det uaktuelt å ta i mot et tilbud om å bli “spandert på”!

 

Hva om daten ikke ga mersmak for mitt vedkommende?

Da ville jeg ha følt meg ussel om jeg hadde tatt i mot noe!

 

 

Hva tenker du??

 

Jeg går av og til på indisk restaurant.

Som regel går jeg alene.

Da spanderer jeg gjerne en vegetarrett på meg sjøl!!

 

Vin spanderer jeg ikke…….

Jeg skal jo kjøre hjem også……..

…….. så da tar jeg heller vinglasset når jeg er vel hjemme i stua mi!

Det blir VELDIG mye billigere!!

 

Jeg hadde tenkt i de samme banene………..

……….om det var en ANNEN som skulle betale for moroa!

 

 

 

Hvis ikke du gjør som jeg sier….så………!

 

 

Hvem har ikke brukt sånne ord i blant?

Når vi er frustrerte over unger som ikke vil høre……..

……..som trasser og viser egen vilje, ja –  da er det fort gjort å true med riset bak speilet!!

 

Men : Det kommer sjelden noe godt ut av trusler!

Det blir bare mer trass…….

 

Tydelig og vennlig grensesetting er noe helt annet enn trusler……..

……..men er vi opprørte, oppgitte og slitne, så får vi det ikke alltid til!

 

Voksne mennesker kan også bruke trusler overfor hverandre for å få i gjennom viljen sin.

Av og til er vi ikke en gang klar over at vi bedriver en form for MANIPULERING!

Vi føler bare at vi har all mulig rett på vår side…………………

 

“Hvis du ikke gjør som jeg sier…..

………… så får det konsekvenser for deg”!

 

Kanskje sier du ikke en gang HVA konsekvensene blir, for DET kan jo den du fremsier truslene overfor…………

……..sitte og lure på……..

 

Vi er bare mennesker………

…….og noen ganger tar sinnet overhånd!

Da kan vi både si og skrive ting som vi IKKE bør si eller skrive!

 

Har du skrevet et SINT brev til en annen person, så har du gitt den andre personen makt over deg!

Ja ; JEG har skrevet sinte brev – og jeg har syntes at jeg har vært i min fulle rett til å gjøre det!

(Ikke nå nylig, men det HAR altså skjedd!)

 

Sånt er ALDRI særlig klokt å gjøre!!!

 

Det samme gjelder om du har skrevet en sms med en undertone som kan oppfattes som truende!

Det står der, svart på hvitt –  og det kan bli brukt mot deg. 

I alle fall hvis du kommer med FLERE utspill av samme slag!

(Jeg TROR ikke jeg har sendt sms’er som kan virke truende, men jeg har opplevd å være mottakeren av den slags!)

 

Nylig ble jeg vitne til skittkasting på e-post.

Dette dreide seg IKKE om personer jeg kjenner på “privaten”.

Det dreide seg om personer som sto i en økonomisk konflikt, og begge ønsket å rettferdiggjøre seg sjøl overfor en kundegruppe!

Ingen av dem kom med trusler, men jeg oppfattet like fullt e-postene som nokså ufine.

Litt sånn : “Barn som sitter i sandkassa og roper “Bærsjen!” til hverandre!”

Min tillit til disse menneskene var fra før av noe frynsete………….

……… og e-postene jeg mottok, bidro til at jeg ga beskjed om at jeg ikke lenger ønsket noen som helst form for samarbeid!

 

Vi kan ha et stort ønske om å formidle vår egen “Sannhet” når vi står i en konflikt – enten den er av privat eller profesjonell karakter………

……for å rettferdiggjøre våre egne handlinger og vår egen adferd………

 

Vi vil så gjerne ha “Medhold” fra omverdenen…………..

……… men vi oppnår dessverre kanskje heller……………….

……….at det vi har sagt og gjort blir brukt mot oss!

 

 

Når Karidansen er i DENNE modusen……..

…….DA bør hun telle til ti………….

…….og ligge lavt til hun har roet seg ned et par hakk!!

 

 

Om å finne glede ….og adspredelse………

 

 

Frodith skriver litt om dette : 

Når man sliter litt med størrelsen…er det viktig å ta grep..

 

Det har vært perioder i livet da jeg har syntes det har vært vanskelig å finne glede……

 

Da faren min fikk kreft, var det slik…….

Det lå der i bakhodet hele tida……..

Jeg klarte aldri å koble det helt ut……………..

 

Jeg husker den dagen han døde………………

Det var den 2. juni i 1986.

 

Jeg var lærerskolestudent.

Akkurat denne dagen hadde jeg eksamen.

Jeg skulle lage utstilling av det jeg hadde laget i formingstimene.

 

Jeg fikk skyss med en medstudent, slik at jeg fikk med meg tingene jeg hadde laget ned til eksamens – lokalet.

 

Da vi satt i bilen, husker jeg at jeg sa :

“Je trur at’n far dør i dag!” 

Medstudenten ble nok ganske perpleks :

“Å, nei, han gjør fell itte DET a’ ve!”…sa hun………

 

Men…..da jeg kom ut fra eksamenslokalet……………..

………..sto mor og bror utenfor.

 

Da skjønte jeg at det jeg hadde følt på stemte…….

 

Om kvelden satt mor og jeg lenge oppe………

Vi snakket……….

………og LO!

 

Det høres helt absurd ut…….. men nå kunne vi endelig senke skuldrene……

……for vi hadde vel lenge innsett at dette bare kom til å gå EN vei……

 

Først en stund etterpå…………

…………kom sorgen og savnet!

 

Noen ganger er det ikke så lett å se lyspunkter……..

…….men vi MÅ det……..

 

Vi trenger noen pauser fra det som er trist og leit………

…….nesten samme hvor ille det er!

 

 


Arkivbilde av en blomsterdekorasjon jeg lagde for noen år siden……………….

 

 

 

Da sku’ en hatt en bror…..i tiende klassen’!

 

 

Dattera mi går første året på ungdomsskolen.

En dag opplever hun at tre gutter går sammen om å plage henne i skolegården.

Det er både verbal og fysisk mobbing…….

Hun er ganske forsvarsløs i denne situasjonen, og synes det er veldig ubehagelig……..

 

MEN : Lømlene får ikke holde på lenge!

For………………..

………..plutselig kommer det noen i full fart!

 

Lederen av gesell – gjengen opplever brått å “Miste Bakkekontakten”.

 

Han blir løftet opp etter kragen, møter et lynende blikk………..

……og får KLAR beskjed :

“Dætta kæin du bære gi F… ti’!”

 

Da de to andre lømlene får se hva slags “behandling” kompisen får, finner de det best å fordufte!

 

“TRE gutter i åttende klasse vart LIVREDDE for’n Hans Olav!”

………. kan en lettet (og litt stolt veslesøster) fortelle da hun kommer hjem fra skolen den dagen.

 

“Helten” sjøl sier ikke så mye om det.

Han er vanligvis av det mer ordknappe slaget!

 

Men i denne sammenhengen hadde han det som trengtes :

 

Både den fysiske styrken til å hamle opp med slabbedaskene……..

……..og ikke minst MOTET og VILJEN til å ordne opp!

 


Storebror og Veslesøster…….en del år før denne episoden fant sted!

 

Vi skal bestrebe oss på å klare oss mest mulig sjøl – unngå å gjøre oss avhengige av å ha noen å klamre oss til!

Det ER en trygghet i å vite med seg sjøl at en er i stand til (stort sett) å stå støtt på egne ben………

…….OGSÅ når det stormer!

 

MEN :

I blant trenger vi VIRKELIG at noen er villige til å stå opp for oss!

 

“Du er sjøl en liten vek en…….

……du treng sjøl en storebror!”

 

 

 

Du ska itte røre reiret…………….(Karidansen – en ornt’li MAUR- MOBBER!!)

 

På jordet, rætt ve’ der je bor……….

….finns DÆTTA :


 

Et våtmarksområde me’ MÆTT tå fugler!

(Itte så lett å sjå når bilde’ er ti’in me’ et mobbilkamera!!)

 

Her er det både gjess og svaner……

…..og sikkert en del andre fugler å’!

 

Det hender seg at je vakner om natta tå at døm høll et skikk’li læven!

 

Husverta lurte på om det ød’la nattesøvna mi…..

Men  – det gjør det itte. Je synes bære det er kos’li å vakne tå slikt!

 

Det er et vårtegn!

 

Vi er itte støtt så flinke tel å respektere nattur’n…..

Vi kan ha lett førr å trenge øss på…..førr vi vil så gjenne…..

….. SJÅ……. og komma INNPÅ!

 

Da kan dyra og fugla bli skræmt!!

Det er noen som har gått utpå jordet her med bikkjer……….

DET er itte så lurt!!

 

Så….nå har det kømmi opp et skilt!

 

 

En gong, da je var lita, (Hell i hvert fall GANSKE lita!) kom je over ei diger maur-tue…….

 

Vet døkk å je gjorde???

Je sparke borti maurtua……………..

…….. så det vart et digert HAKK ti a’!

 

Åsså syntes je det var moro å sjå på all mauern som for rundt og stresse………

………..ætterpå………….

 

TENKJ å mye arbe der hadde vøri førr dæssa små maura…………..

………….å bæra tusenvis tå digre barnåler…………..

………….førr å få byggd dænna tua!!

 

Åsså bære ød’la je det……………..

……..me’ ETT spark!

 

Je hadde itte bære vett……..

…..men je var rett og slett en ornt’li…….

 

…..MAURMOBBER!!!

 

Je skjæms!!!

 

Han Einar Skjæraasen skrev mye fint……….

Itte akkurat om mauern, da……..

 

………men om spede spirer………

………og om erlas vare, varme veng!

 

Tenkj……å ha ævnen tel å skrive så vart og vakkert……….

 

HAN hadde respekt førr natturn han………

 

Je trur’n måtte væra en snill og varm’hjerte’ kar!

 

Ellså hadd’n itte kunne skrevi slik…….

 

Novelle : Et stille møte……

 

Hun gikk med nølende skritt mot kafeen……….

……..for hva var det som ventet henne….?

 

Hun var tjue minutter for tidlig ute……….

Hun hadde nemlig vært livredd for å komme for sent til dette møtet……

 

Hun kjente ham igjen med det samme……..

…….sjøl om hun bare hadde sett ham på et fotografi……

 

Han satt der – på en benk rett utenfor kafeen……..

……… med ansiktet vendt bort fra henne…….

En mørkhåret, slank og ungdommelig mann……..

 

Hun gikk nærmere……..

“Hei!”

Han snudde seg mot henne……..

Smilte forsiktig…….

 

Hun fikk et lett håndtrykk…….

……..og en liten klem…….

 

“Vi er visst tidlig ute begge to!” 

Et par milde, brune øyne møtte hennes blå blikk……

 

Han hadde kjøpt seg en Cappuchino.

Mønsteret i kaffen dannet………………….

………. et hjerte………..

 

Hun gikk inn og bestilte en kopp svart kaffe…….

“Fikk du kaffen med en gang?”

Han kikket spørrende opp på henne da hun kom ut igjen.

“Ja, jeg bestilte ikke akkurat noe veldig avansert!”, sa hun……..

……med et lite smil……

 

Hun merket en skyhet….og en sårbarhet hos ham……..

 

Det var akkurat som om hele mannen omga seg med……..

……..en forsiktig og litt nølende energi!

 

Det gjorde henne godt! 

 

Her var ingen pågåenhet………

…….ingen krampaktige sjarmørtakter……..

 

Han ga uttrykk for en viss skepsis……

………til det å møtes på denne måten.

Han ønsket seg i første omgang

………en turkamerat.

 

Han mente at det måtte ta tid å bli kjent………

…………og han hadde det absolutt ikke travelt!

 

Hun sa seg enig…………

….. og kjente på en enorm lettelse!

 

De skiltes etter en time……..

 

Ingen løfter ble gitt…….

Ingen avtaler ble inngått……

 

“Vi vet jo om hverandre”, sa han.

“Ja! Kanskje vi snakkes”, sa hun.

 “Og hvis ikke, er DET også greit!”

 

Øynene hennes møtte et varmt blikk………

 

“Takk!”……sa han.

 

Så skiltes de…….

 

Hun kjente at det var akkurat DETTE hun hadde trengt i dag.

 

Hun hadde møtt en mann som uttrykte mye av det samme som hun kjente på sjøl……

 

Frykt for store omveltninger…………………..

……..og hastverk……….

……..inn i tosomheten!

 

“Kanskje var dette første og siste gangen vi møttes!” tenkte hun……….

 

“Men……….

……uansett var det helt riktig……..

……for oss begge……..

……akkurat i dag!!”

 

 


“Blåveisen blømer i gråbleke vårer……………”

 

 

 

 

 

“Følger” du eks – kjæresten på Facebook?

 

Hvis det er snakk om en ungdomskjæreste som man var sammen med for sånn ca tjue år siden….

……..og alt er opp og avgjort for lengst, så er det vel ikke noe problem, verken for de to det gjelder eller for nye partnere!

 

Men hvis det er et ferskt brudd, kan det stille seg litt annerledes….

Da kan det være et ønske om å spionere…….

……..og kontrollere!

 

For en del år siden opplevde jeg at en eks-kjæreste

(som jeg hadde hatt et relativt kortvarig “helgeforhold” til) spionerte på meg via nettet.

 

(For ordens skyld : Vi bodde langt fra hverandre, og så vidt jeg vet har vi ingen felles bekjente i dag!)

 

Denne karen hadde svært gode datakunnskaper, og visste hvordan han skulle gjøre det.

Han innrømmet også at han hadde kontakter som hadde hjulpet ham med spionasjen.

Blant annet hadde han gått inn på ei datingside som jeg var medlem av, kun i den hensikt å få kontakt med meg! 

Han gikk så langt som til å lage seg en egen profil og “overraske” meg med å sende meg en nokså guffen “hilsen” via dating-siden!

Han hadde fått tak i opplysninger om en mann jeg hadde kontakt med på nettsiden…….

…… både hva mannen het og en del andre, private opplysninger!

 

Han fortalte meg også ting som viste at han hadde lest ting som denne mannen og jeg hadde skrevet til hverandre på nettsiden!

 

 

Sånt er ekkelt……..

……og det er vel kanskje også straffbart?

 

 

Jeg gjorde ikke noe med saken, for jeg følte at ubehaget ved å anmelde det ville bli større enn å la det være.

Dessuten la han alle kort på bordet da han ble konfrontert med det – og ba om unnskyldning.

 

Det kan komme fram mye “gruff” i oss når vi føler oss “vraket”…………

………men denne karen fikk smake sin egen medisin, for han visste DEFINITIVT ikke hva det ville si å være solid og trofast!

 

I dag har også vi som ikke er “dataeksperter” mulighet til å spionere litt.

Sjøl om vi ikke er venner med eksen(e) på Facebook, kan vi gå inn på profilen og få noen “opplysninger”…….

…………..så fremt ikke profilen er veldig “sperret”.

 

Jeg tror de aller fleste (inkludert meg) har latt seg friste til det!

 

MEN : Det er forskjell på å titte innom av ren nysgjerrighet, og å la det bli med det………

……..og å drive “intens etterforskning” for å prøve å “finne ut” noe………

……..eller “kontrollere”!

 

Kanskje det er like greit å finne seg en annen “Hobby”?

 

 

Hvis du er i et forhold……..

……..og vet hvem din kjærestes eks er :

 

Lar du deg friste til å gå inn på facebook for å “følge med” litt”?


Eller går du inn på andre kanaler……….

….. som for eksempel en blogg?

 

Leser du denne jevnlig……..

…….av samme grunn??

 

Ingen kan hindre deg, for en blogg er offentlig………

……..men er det så klokt??

Du kan jo spørre deg sjøl om hva som er MOTIVET ditt for å gjøre det?

 

 

 

Det er fort gjort å gjøre overtramp når man skriver blogg.

Undertegnede har tråkket over flere ganger!

Ikke slik at jeg vil tro det kunne brukes mot meg i RETTEN akkurat, men at jeg har tråkket noen på tærne både en og flere ganger, det VET jeg.

 

Er det noen som ønsker å bruke det jeg har skrevet mot meg, så har de muligheten til det………

……hvis de vil.

Det har ikke vært min HENSIKT å henge ut noen.

 

Det har kanskje vært episoder jeg synes har vært litt komiske…….

 

Eller :

Det har handlet om refleksjon/bearbeiding og tanker om ting/episoder jeg har opplevd……. 

………om manglende evne til å stå opp for seg sjøl og å kommunisere ut det jeg har følt på!

 

Når det har dreid seg om svært ømtålige ting, har jeg,til dels, anonymisert historiene.

Likevel kan jo enkelte kjenne seg igjen (eller tro at de BLIR kjent igjen)!

 

Mine grenser for hva som er ok, er ikke alltid sammenfallende med andres!

Det må jeg respektere!

 

 

Jeg vet at jeg har sagt og gjort mye gjennom livet som kan brukes mot meg.

Det må jeg leve med!

 

 

En gang var jeg med en kjæreste i en nudistleir i utlandet.

Det føltes helt naturlig å være der. Det var “pent og pyntelig” og det var folk i alle aldre! 

Det var streng kontroll på hvem som slapp inn.

Enslige menn hadde ingen adgang.

Kanskje var det diskriminerende, men slik var nå reglene.

 

Jeg VET at han (den samme som spionerte på meg etter at forholdet var slutt) tok noen bilder av meg mens vi var der. 

De var ikke “Stygge” eller “Pornografiske” på noen måte……..

………men jeg vet ikke om han snakket sant da han sa han hadde slettet dem fra pcen.

 

Ja, visst var det  VANVITTIG NAIVT å la seg bli avbildet i en slik setting!

 

Jeg gjør det nok aldri igjen………

………tror jeg, trallalla!!!

 

Om han sitter der og “koser seg” med bildene den dag i dag…… (Altså – mange år etter!)

………eller om han har vist dem til andre……..

DET får jeg trolig aldri vite……………..

 

(Jeg foretrekker vel i grunnen å leve lykkelig uvitende om det!)

 

Uansett :  Jeg kan ikke la det plage meg.

Jeg må bare slippe kontrollen………..og tenke :

 

“Det er i så fall HANS problem!!”

 

Joda, jeg kan legge ut “tullebilde” av meg sjøl i BADEdrakt og strømpebukse…….

…..men det blir litt annerledes med bilder i “EVAS Drakt”!

 


 

Min første Mummi-kopp!

 

 

Jeg har gått til anskaffelse av min første Mummi-kopp!

Jeg vet ikke om det blir flere………

……..men det tror jeg!!

 

Her er kart over alle koppene :

 

 

Hvilken jeg valgte?

 

 


Koppen med “Mymlen” på vel!! Er hun ikke nydelig?

 

Her ser du hva som står om Mymlen :

 

Jeg er nok LITT i slekt med Mymlen……..

Jeg forelsker meg kanskje ikke så veldig lett lenger, men det VAR nok slik da jeg var ung!!

 

DA svermet jeg i smug, både titt og ofte……….

…….. men jeg hadde stort sett nok med å sverme!

 

Var det noen som viste interesse, ble det skummelt……..

……….og da hadde jeg lett for å skygge unna…….

 

Jålete og forfengelig…….?

Ja, litt, men absolutt ikke “verre” enn gjennomsnittet, tror jeg!

 

Ansvarsbevisst og lojal….?


Ja, det er jeg nok – alle fall stort sett, sjøl om jeg kan være……….

……..litt ubetenksom og impulsiv!

 

Jeg vil i alle fall gjerne gjøre en oppgave ORDENTLIG hvis jeg først tar den på meg!!