Når det beste er å snu ryggen til…

 

Når noen har det vondt, kan “omsorgs -genet” i oss slå ut for fullt. Det er fort gjort å gå i “synes synd på” – grøfta. Den grøfta har jeg gått i flere ganger.

Jeg har jo OGSÅ erfart å være den som har sittet i offerrolle – og DET så det holder! Dette var særlig fremtredende hos meg da jeg tillot angsten og depresjonen å få regjere i mitt liv! 

Jeg har sagt det før:

De som i lengden hjalp meg mest, var de som satte foten ned. De som sa rett ut at de ikke orket mer av mitt depressive prat, min bitterhet og mine offerrolle – tendenser! 

 

Dette bildet er fra 2007.

Jeg hadde kommet meg opp fra den verste “Grøfta”, men jeg hadde fortsatt veldig mye angst.

(Forresten så har mellomrommet mellom fortennene gradvis krympet og blitt borte, uten at jeg har hatt regulering!)

 

sikt er det ingen som kommer seg ut av tungsinn, bitterhet og offerrolle bare ved å bli strøket med hårene:

“Stakkars deg; du har det jammen ille! Jeg forstår deg SÅ godt!

En slik form for medynk kan tvert i mot medvirke til å opprettholde tilstanden, fordi trøsten og medlidenheten oppleves som en form for “gevinst”!

 

Svært mange av oss får gjennom livet erfare både ting som vi nærmest tror skal ta knekken på oss…

…og ting som kan oppleves som blodig urettferdige!

Nei, det hjelper ikke å si:

“Du er ikke den eneste som opplever vonde ting!”

Eller:  “Det finnes dem som har det verre!”

Like fullt er det viktig å innse at man ikke er Verdens Navle. De aller fleste har sine ting å stri med. Det handler en god del om hva man velger å ha HOVEDFOKUSET på.

Ingen av oss får utdelt noen garanti ved fødselen:

“Du skal få leve (frisk og lykkelig) til du blir STEINgammel!”

 

Noen ganger kan det virke som et menneske må helt ned i kjelleren; føle seg “sviktet av alt og alle”…

…for å bli i stand til å mobilisere krefter til å ta fatt på klatreturen opp av “sorg og mismot-grøfta”! 

To skritt fram …

…og ett tilbake! 

Men:  Om et menneske tilsynelatende blir stående på stedet hvil i måneder og år, da er det en grunn til det. Da holder vedkommende seg sjøl fast i noe; på ett eller annet vis.

 

Det å være sterk, handler mye om evne til å omstille seg, akseptere det som ER…

…og gjøre det beste ut av det.

I alle fall slik jeg ser det.

Det å ha det vondt/oppleve vonde ting i livet, er heller ingen unnskyldning for å tråkke på andre menneskers følelser…

…gang etter gang.

 

Jeg kommer til slutt til et punkt, der det som tidligere vekket min medlidenhet, ettergivenhet og den omsorgsfulle siden av meg…

…i stedet får meg til å trekke på skuldrene og tenke:

“Du får seile på din egen, destruktive sjø.

Jeg hopper av skuta nå, og lar deg seile videre alene…”

 

Fra fotoshoot – tur til hovedøen med Frodith i november!

 

…og som Lady August sin nydelige, vesle “Krusedull” tenker:

Hvis du vil lese ett av hennes ferskeste, herlige, humoristiske innlegg …

…kan du gå inn på: Lady August

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

12 kommentarer
    1. Her snakket du til meg. Jeg er så flink til å trøste og til å være den alle kan komme å gråte på skuldrene til. Noen liker å sitte der å gråte og gnåle om det samme i årevis ispedd nye forferdeligheter. Jeg fikk til og med beskjed av legen min sist jeg var sykemeldt at jeg ikke skulle bruke den ledige tiden på omsorg.
      Så nå har jeg trukket meg unna de som egentlig trives best når de har det grusomt. Det er deres valg.

      1. Faktisk kan det hende du gjør både deg sjøl og dem en tjeneste ved å trekke deg unna – men det er ikke sikkert de forstår det! 😉 Vi skal verken være “kroniske søppeldunker” eller bruke andre som det i tide og utide! 🙂 Det ER lov å gråte på noens skulder i blant, men ikke å være en energitjuv støtt. 🙂

    2. Er så enig med deg!! Noen ganger blir det verdensmesterskap i å ha det verst til og med. Og det hjelper jo INGEN. Man må selv finne nytt fokus, klatre opp igjen om man har det litt kjipt. Det er fint med noen som peker ut litt veien sammen med en. Jeg kjenner folk som har det rimelig kjipt, men som likevel beholder fokuset på det positive 🙂 Et god innlegg min venn <3

    3. Jeg tror dette avhenger mye HVA det gjelder og hvilken situasjon. Så jeg er litt uenig hvis jeg forstod det riktig, om jeg får lov å si det 🙂 Tror mennesker fungerer litt ulikt, og at det kan være verre hvis man er helt nede i en grøft og ingen forstår eller “stryker på ryggen.” Men slikt “hverdagssyt” av lett karakter som går i reprise der kommer man ikke sålangt med pjatt kanskje.. Jeg har omsorgsgenet også! Jeg bare tenker at dette ikke må missoppfattes til at man ikke skal “støtte”, lytte og forstå når noen for eks er i en krise eller har noe spesielt de sliter med. Tror virkelig ikke alle ser på det som gevinst med omsorg da, men noe som holder en såpass oppe at man klarer gå videre.

      Men venner og privatpersoner skal heller ikke leke psykolog eller være bedreviter på noe.

      I noen faser i livet tror jeg man trenger litt mer stryk, på ryggen og tror ikke å ignorere noens følelser hjelper. Men det er en slik balanse. Ett forsiktig push bak kan være bra, men den det gjelder må gå selv.

      MEN om noen derimot driver til stadighet å syter om hvor fælt de har det så generelt- vel.. det er jo slitsomt og en uvane da. Vertfall om det er ilandsproblemer eller små helseting som ikke blir bedre av å syte. Og noen burde kanskje “bli satt litt på plass!”

      Og om noen tar til seg omsorg som genvinst og synest det er behagelig og ikke går videre er det jo noe annet. Så vi er kanskje enige, bare vi tenker på to ulike situasjoner! klem

      1. Jeg tror vi er ganske enige, faktisk…men det er ikke noe MÅL i det å være så enig støtt heller. Om man er langt nede psykisk i år og dag…da er det et MØNSTER og da er det ikke noe poeng i å stryke med hårene hele tida. Da er det en tilstand vedkommende på et vis har valgt. Da har det med personligheten å gjøre, mener jeg, og en (u)bevisst søken etter omsorg. Da kan det være vel så mye hjelp i det å sette foten ned for energityven! 😉

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg