Det er veldig lett å tenke slik når man går inn i et forhold…
Kanskje har man brent seg…
…og er på vakt for “gjentagelser”.
For en tid tilbake snakket jeg med en kvinne mens jeg var på et kurs.
(Jeg kjenner henne ikke, og husker ikke en gang navnet hennes!)
Hun fortalte at hun og kjæresten ikke hadde så god anledning til å treffes.
Det var “dine unger” og “mine unger” og full pakke…
Når de endelig hadde muligheten til litt “alenetid”, kunne han finne på å sette seg til og se på fotball på tv!
Jeg har også opplevd noen slike episoder…
…og i likhet med henne ble jeg…
…SUR…
…hvis min daværende kjæreste ikke ga meg den oppmerksomheten jeg syntes han BURDE gi meg når vi endelig hadde ei helg for oss sjøl.
Han var likedan overfor meg…
…og så endte vi opp med å anklage hverandre.
Kanskje ikke der og da…
…men vi kom gjerne trekkende med skiten en gang når stemningen ellers var laber.
“Du gjorde sånn og slik den gangen…!”
“Er DU noe bedre kanskje? Du gjorde slik og sånn den gangen!!”
Når en intetanende kjæreste plutselig trigger noen gamle sår, kan det skje litt av hvert!
Tilbake til kvinnen jeg møtte:
Nå sto jeg på “utsiden”, så jeg kunne se det litt mer objektivt:
“Det at han slår på tv’en, betyr ikke det samme som at han ikke bryr seg om deg!”
(Jeg fortalte henne også at jeg har gått i den samme grøfta mange ganger!)
Hun smilte litt da!
For litt siden tok jeg “Kjærlighetstesten” igjen.
(Den som gir deg en pekepinn om hvilke av de fem kjærlighetsspråkene som er mest fremtredende hos deg.)
På første plass hos meg kom “Fysisk berøring” – altså kos og fysisk nærhet…
…tett etterfulgt av “Tid for hverandre” og “Anerkjennende ord”.
På de to siste plassene kom “Gaver” og “Tjenester”.
Det er kanskje ikke så lett å se at mitt “Hovedspråk” er kos!
Jeg er ikke så “frempå” når det gjelder fysisk kontakt. Jeg er heller ikke slik at jeg “må” kose til enhver tid.
Men: Jeg synes det er veldig godt å sitte inntil en jeg er glad i, stryke på og holde rundt.
Når ei som meg da havner i forhold til menn som har “Gaver” eller “Tjenester” som sitt hovedspråk, så kan det fort bli litt “kræsj”.
Jeg kan gjerne gi en gave, og jeg kan gjerne hjelpe til med noe.
Det er imidlertid ikke de to tingene som er mest fremtredende hos meg når det kommer til måter å vise omtanke på.
En mann som stadig kommer med gaver, eller fyker rundt for å varte meg opp, kan fort føle at han kaster perler for svin.
Ikke får han så mye av det han ønsker seg tilbake (gaver og tjenester) heller.
Gir jeg en gave, så er jeg kanskje like mye opptatt av tanken bak…
… av innpakningen og av kortet jeg legger ved…
… som av innholdet i pakken.
Jeg bruker som regel tid på gaven. (Indirekte:”Tid for hverandre.”)
Arkivbilde fra i sommer, da jeg var på kurs på Casablanca i Sandvika…
I dag er det siste episode av “Jakten på kjærligheten”.
Jeg følger jo med på det programmet. Jeg må innrømme at jeg er litt spent på om det er noen av parene som kan se for seg en fremtid sammen når tv-kameraene er slått av.
En av bøndene viser tydelig, både i ord og handling, at han er en “Kosegris”.
Han etterlyser stadig mer initiativ fra jenta når det kommer til fysisk kontakt. Han spør også om hun opplever ham som “klengete”.
Kanskje har han fått høre det før? Kanskje har han tidligere opplevd avvisning når han har tatt initiativ til kos? (Her handler det ikke nødvendigvis om intimitet, men minst like mye om den ømme “stryke på ryggen” – kosen!)
Det som da er litt trist…
…er…
…at ved å mase slik, oppnår han kanskje det stikk motsatte av det han ønsker:
At hun trekker seg enda mer unna…
Hun ender nemlig stadig opp med å forklare seg…
…og forsvare seg…
…fordi hun ikke tar mer initiativ til fysisk nærhet.
Her er hun som stadig må “forklare seg” foran tv-kameraet. Nydelig jente, både av utseende og vesen…
(Som du ser er bildet knipset fra tv-skjermen)
Hva om noen hadde hvisket ham i øret…
…at han heller kunne forske litt…
…og prøve å finne ut mer om hva hun liker.
Altså gått inn for å gi henne mer av det, uten stadig å gjenta hva han trenger.
(Det er helt ok å fortelle hva man liker, men det hjelper ikke å gjenta det gang på gang dersom man ikke opplever at man bli møtt på det!)
Antagelig har han ikke hørt så mye om “Kjærlighetens fem språk”…
En ting er teori…
Praksis er noe helt annet…
…men kunnskap hjelper et stykke på vei!
Tankevekkende ord her. Og det er jo lettere å se ting fra utsiden, selv om man opplever ting helt likt selv.
Å reflektere litt er aldri feil 🙂
Jeg følger ikke med i Jakten på kjærligheten. Jeg koser meg sånn med den kjærligheten jeg har funnet selv <3 Men det høres litt ut som han du nevner er i slekt med min kjæreste, når vi snakker om det med nærhet og kos, altså det å klemme, stryke, sitte tett sammen, osv. Jeg var sånn før selv. Men etter jeg ble syk, trenger jeg mer og mer litt avstand (har mye smerter, og tåler lite). Men fortsatt liker jeg forsiktig kos. Jeg har funnet drømmemannen når det gjelder akkurat sånne ting. Så da er det så leit når jeg selv trenger litt avstand. Snakker om sånn cirka 10 cm avstand altså 😉 Hehe 😀
Viktig å respektere at vi alle er forskjellige ja. Og det å være interessert i den andre parten, da er man jo også interessert i å vite hva denne liker og foretrekker, og så finne en middelvei sammen 🙂
Reflektert og godt å lese dette her <3
Og god tur når du setter i gang med den <3
Ja, ikke lett det der. Mange blir veldig opptatt av å få “sitt”. Skulle heller fokusere på å gi. Og det der med å komme trekkende med sine “du-er-ikke-bedre” nå den ene prøver åta opp noe er ikke smart. Løser sjelden noe hvertfall.. Hvis det er målet 🙂
ja kunskap hjelper på vei,men nå føler jo jeg litt med disse på tv,det er ikke bare bare å vise sitt sanne jeg i en slik setting og vite att hele Norge sitter og ser på :=)
Kunnskap er viktig. Tror også erfaringer kan være til hjelp. Hva man reagerte på tidligere er nødvendigvis ikke det samme nå. Det er fint å være i et forhold, nærheten, kos osv. Men det er fint med den friheten når en er alene også. Det er bare at både pose og sekk ikke går. En får sette pris på det som er det positive i den statusen en for tiden har. Men nå vet jeg om de 5 «språkene», visste heller ikke om de :).
Eva: Takk for det! Det gjelder å møtes så godt det lar seg gjøre med de begrensingene som er…Vise den andre at man bryr seg på den måten man er i stand til! <3
frodith: Hvis man er litt “nysgjerrig” i positiv forstand, så kan man “lese” den andre og finne ut av. Så skjer det kanskje en form for “gjengjeld” uten at man maser så mye om det. Uansett er det ikke alle forhold det er verdt å kjempe for. Alt er ikke liv laga. 🙂
fruensvilje.blogg .no: Selvfølgelig er det en spesiell setting på tv, men når noen sier det samme igjen…og igjen..så viser det likevel en tendens. De har jo ikke fått utdelt manus og replikker, sjøl om det er en viss regi ute og går!
BforB: Jeg har endret meg, og kan se at mye av det jeg reagerte på før ikke var så viktig likevel. Men: Om jeg er sliten, lei meg og blir trigget på de ømmeste punktene, kan jeg fortsatt reagere voldsomt og misforstå/mistolke!
Slik er det :). Kjenner meg igjen.
Det er ikke enkelt å være menneske på så mange måter. Og det er ikke enkelt å være to selvstendige mennesker som liksom skal være ”ett”. 🙂 Og vi mennesker forandrer oss, og alt rundt oss forandres. Fra den første forelskelse til en ferd gjennom et liv med alle de ufattelige endringer som skjer….. Smiler, blir nesten matt når jeg tenker på det 🙂 Men det er jeg i ferd med å skrive om 😀 Lykke til på din ferd,, PS Har ikke fulgt med på Jakten på Kjærligheten denne gangen. Du har godt gjennomtenkte og reflekterte innlegg min venn 😀 Enda en gang, lykke til <3
..har egentlig utrulig mange tanker som surrer rundt i hodet mitt, etter dette innlegget..men nøyer meg med å si at heldigvis har de fleste av oss evnen til å forandre oss..men at hos mange er det dessverre værre med viljen til det. Og enda mer dessverre er det, at så alt for mange forhold er blitt ødelagt, fordi partene står steilt på sitt om hva DE krever og fortjener, i stedet for å møtes på halvveien og respektere hverandre..
Ja det er så sant…Man blir ikke noe bedre kjæreste selv om man har hatt mange partnere…Det lønner seg å lese litt og få litt erfaring…Sønnen min har fått seg kjæreste, og klarer ikke helt å forstå seg på disse damene…som han sier til meg…Jeg ga han boken, Kvinnen er fra venus og mannen fra mars..(eller noe sånt) For ja..vi er forskjellige, og det gjelder å ha det i tankene….ikke bare dure på med alt hva du tror, og alt du trodde du viste…Alle er også forskjellige, og man må føle på, og vise respekt og viktig å høre på hverandre…og ikke minst, forstå hverandre….Samliv er ikke lett…
Ja, jeg tror jeg tenker det samme. Heldigvis for meg er at jeg og min mann liker å kose med hverandre. Stryke, kyss når man går forbi hverandre.
Han tenker alltid på min ve og vel og lytter. Ser ikke på tv engang:)
Men han er ikke raus med gaver. Men for meg har det ingen ting å si.
Håper du finner den du leter etter!
Hmmm – kjærligheten er ikke enkel! Er nok viktig å føle seg fram og lære hverandre å kjenne. Jakten på kjærligheten har jeg nettopp sett ferdig – blei ikke helt som forventa, kjenner jeg! Klem <3
Kloke ord fra en klok dame. Nei, livet og kjærligheten er ikke alltid enkelt å betjene!
dedicat: Takk! Ja, det er en utfordring i det å “seile sammen” gjennom et langt liv, takle utfordringer og vokse sammen. Samtidig skal begge også få ta vare på sitt eget individ og leve et liv ved siden av parforholdet. Ellers blir det ikke et sunt forhold slik jeg ser det. <3
Helene: Helt klart…Dessuten er det mye enklere å se hva den andre parten gjør “feil” – enn det er å se seg sjøl.
Toini: Samliv kan være utfordrende ja…Men om begge er åpne for å utvikle seg, og er litt nysgjerrige, så er det håp. Uansett er det seg sjøl en må jobbe mest med – ikke forvente at partneren skal endre seg på grunn av formaninger og kritikk! 🙂
Ligaya: Hvis ikke ditt “hovedspråk” er gaver, så er jo ikke det så viktig. Det er viktigere å være raus med omsorg på andre vis! 🙂
Margrethe: Ja, en må prøve og “feile” litt og gi hverandre rom! Jeg tror Gudrun gjorde rett i å “bytte ut” han hun valgte. Ikke fordi han var noen dårlig person, men fordi de var for ulike! 🙂
natheless: Nei…men vi lærer underveis – på godt og vondt! 🙂