Fram til våren 2016 bodde jeg i et hus med grunnflate 120 kvadrat og med to fulle etasjer – altså et hus med boareal på 240 kvadrat. Det var jo ikke en bolig jeg hadde bygd. Det var opprinnelig et hus for en familie med to voksne og fem barn.
I mai 2016 flyttet jeg til ei leilighet på 80 kvadrat. Jeg kvittet meg med en del pynt og stæsj, men nesten ingen møbler, for det hadde jeg ikke så veldig mye av.
Nå bor jeg i ei leilighet på knapt 50 kvadrat her i Oslo. Min eneste lagringsmulighet, utenom sjølve leiligheta, er en liten kjellerbod på ca 4 kvadrat.
Husverten(som bor i naboleiligheten) er grei, så han vinterlagrer mitt lille verandamøblement. (To små kurvstoler og et rundt lite bord!)
Da jeg kom hit for andre gang, fikk jeg et lite sjokk!
Døråpningen inn til leiligheten er nemlig smalere enn jeg hadde registrert da jeg var her på visning…
… på grunn av at gelenderet på trappa opp til andre etasje sperrer deler av “Luftrommet”.
Ikke mulig å få en diger, massiv treseter (som ikke kan skrues fra hverandre)…
…inn gjennom denne døråpningen!
Det var ei molefonken kjerring som satt på gulvet her den kvelden!
“Å i huleste er det je har fønni på?? Typisk meg…
Impulsivt og lite gjennomtenkt!!”
Jeg hadde for lengst innsett at spisestua måtte ofres! Likedan stress – lessene!
Men…
…nå skjønte jeg at skinnsofaene som jeg fikk i gave av mor et par år etter at jeg ble skilt (og stua var nokså umøblert), OGSÅ måtte avskrives!
Et par dager etter “Sannhetens øyeblikk” hadde jeg telefon-coaching med Fay Skandsen (fordi jeg går på Female Leadership hos henne)!
Jeg klaget min nød over “møbelkrisa”, og forventet et klapp på skuldra, og et: “Stakkars deg, det var da synd!”
Men…fikk jeg det??
Ikke akkurat:
“Kari, du kan jo ikke dra med deg sånne massive skinnmøbler inn i ei lita byleilighet fra 1800-tallet! Selg de sofaene, og så drar du på IKEA og kjøper deg en lekker sofa i plysj!”
Etter telefonsamtalen sendte hun meg en link…
…med et bilde av en KNALLGUL sofa fra IKEA!
Jeg var så forbannet at jeg nesten sprakk!
DRITTKJERRING!!!
To timer senere var jeg på IKEA…
(Jada, jeg stiller i Eliteklassen når jeg skjønner at jeg bare er nødt til å omstille meg. Jeg må bare rase litt først!!!)
Nei, jeg kjøpte ikke noe da…
…men et frø var sådd!
Dette bildet tok jeg da jeg var på IKEA den dagen!
Jeg sendte det til Fay for å vise henne at jeg var blid igjen…
…og ved godt mot!
(Det ble ikke denne sofaen!)
Husvertene der jeg bodde før, kjøpte både spisestua og skinnsalongen! De slitte stresslessene leverte jeg til en gjenbruk – butikk! Den massive, gamle kommoden jeg kjøpte brukt for noen år siden gikk samme veien. To staute karer kom på døra og hentet både kommode, stresslesser + noen esker med diverse pynteting og klær. Lettvint og greit! De var veldig fornøyde med det de fikk, og jeg slapp å be om hjelp til å kjøre det vekk!
Her er Frodithen på besøk for første gang!
Hun hadde nettopp hjulpet meg med å montere sofaen jeg kjøpte på IKEA etter at jeg hadde flyttet hit.
Jeg hadde aldri montert en sofa før, og var rimelig grønn, men Frodith hadde litt peiling…
…fordi hun har vært assistenten til herr Frodith når de har montert “leveres flatpakket” fra IKEA.
Det var deilig å få sofa etter to uker med kun kjøkkenbord og “pinnstoler”!
Et par uker senere investerte jeg i disse:
1450 kr pr stk. Ganske gode å sitte i og litt “fjonge”, men ikke så veldig praktiske, for de tåler knapt vann! Disse klarte jeg å montere sjøl, for det var bare å skru på bena!!
Slik ser kjøkkenet mitt ut!
Enkelt, men sjarmerende…
…og det gjør nytta!
Jeg begynner å få litt sansen for “minimalisme”, i den forstand at jeg har innsett at ei enslig kjerring ikke trenger all verdens plass.
Kanskje mitt neste husvære blir…
…et minihus på hjul?
Fint hos deg er det hvert fall 🙂 Og vi trenger ikke store plassen vi byfolka 😀
så flott det ble da:)
Masse fint her jo. Bor du sentralt i Oslo eller…
Trenger jo ikke disse digre møblene. Synes det var fint det du kjøpte jeg.
Bobil neste…… eller campingvogn…. neida, syns du har fått det kjempekoselig! Og jammen er du tøff som har flytta til storbyen! 🙂
Nemmen så bra 😀 Du har jo fått det kjempefint 😀 Kan vel alltid være litt sånn såsomså å kvitte seg med ting. Men erfaringsmessig så er savnet på sånt ganske så kortvarig 😀
Ja jeg elsker sånne minihus! Følger med på tv på disse serien om minihus på hjul…Men så var det det å bo i det da….Kan være slitsomt med lite lagringsplass, men samtidig så må man tenke annerledes…Akkurat som du har måttet nå…Ser jo så koselig ut hos deg! OG det var lurt å kvitte seg med de store gamle møblene…Blir jo litt som å begynne litt på nytt…Men skjønner følelsen din…Er ikke bare bare å kvitte seg med minner og ting man har hatt i mange år! Håper du kommer til å trives og kos deg i storbyen!
Ler litt her jeg sitter … i et hus på 240 kvadrat. Innimellom grubler vi litt på å flytte, for to voksne trenger ikke så mye plass, pluss godt og vel et mål tomt. Men så er det det da, at alt vi har sett på er det noe galt med. Akkurat de møblene vi har kan jeg godt kvitte meg med den gangen det blir aktuelt, men enn så lenge koser jeg meg i slottet mitt. 😉 Når jeg klarer å kople ut tanken på alt det jeg burde gjort, skulle gjort og MÅ gjøre. Ha en fin dag.
synes fortsatt du er tøff jeg :=) kjekt med nye møbler og alle damer liker å kjøpe dito stash også,men kvitte seg med så mange eiendeler hadde nok jeg slitt litt med :=) håper du trives i byen,godt å ha ei venninne der da,koselig
frodith: Nei, en venner seg til at det ikke er så store plassen å boltre seg på! 🙂
Janne: Takk! 😀
solliv: Takk! Ja, jeg bor sentralt! 🙂
Margrethe: Takk for det! Nei, bobil blir det nok ikke! 😉
dedicat: Nei, noe sterkt kjærlighetsforhold har jeg aldri hatt til møbler, men skjenken og skathollet mitt ville jeg nok syntes det var litt tungt å skille meg av med. 🙂
Toini: Det tror jeg sikkert. Jeg kan tenke meg at det må være litt utfordrende å bo flere sammen i et sånt minihus! Da tenker jeg at man må gi hverandre litt “Rom” i form av stillhet. Det er jo ikke noe sted å “Gjemme” seg vekk i når en vil være alene! 🙂
Marit: Nytter ikke å holde det strøkent på 240 kvadrat! Så lenge dere trives, og makter å bo der, så er det jo flott! 🙂
fruensvilje.blogg .no: Takk! Noe har jo assosiasjonsverdi, men sofaer kan jeg godt kvitte meg med! 🙂
Vel, jeg klarte faktisk å holde det strøkent før, både ute og inne .. og på hytta .. og det med tre unger og 100% jobb utenfor huset. Men så stoppa det opp! Noe så veldig …
Marit:Jeg skjønner godt at det stoppet opp når du forteller hvordan du holdt på! Det stoppet opp for meg også en gang..og enda flere ganger. Det tok mange år før jeg omsider begynte å forstå at jeg ikke kunne fortsette å drive rovdrift på meg sjøl i form av å stille slike krav til perfeksjon (både til meg og til omgivelsene! Jeg jobber fortatt med saken. Ikke slik at jeg må ha det støvfritt, men ift å akseptere at jeg ikke kan endre andre mennesker – bare sette grenser for hva jeg orker å ha i mitt liv.
Kjenner at jeg gruer meg litt til jeg begynner flytte på meg, spesielt det med å bli kvitt ting… Det var jo egentlig bra de gamle møblene ikke fikk plass da, for det er nå litt kjekt å få noe nytt på et nytt sted. Et helt nytt kapittel…
Var veldig fine de blå stolene, Ikea sine?
maiken: Ja, de stolene fant jeg på IKEA! Jeg måtte sortere veldig hardt i forbindelse med den forrige flyttesjauen. så denne gangen var det dette med møblene. Er veldig glad i sofaen. Den er lett å holde ren i og med at trekket kan vaskes og putene er lette å løfte på slik at jeg kommer til med støvsugeren! Det er deilig å være på “Den andre siden” av flyttesjauen. Det er jo å pakke, sortere og kaste som er den mest slitsomme biten av det! Tenker du leilighet nå?
Nei, jeg flytter til noe større….:) Jeg vil bo på landet og skal overta huset til min mor til våren om alt går etter planen….
maiken: Det kan jo bli veldig trivelig. Vet ikke hvor stort hus du har nå, men jeg har likt veldig godt å få mindre å holde styr på! Nå bor jeg på knapt 50 kvadrat. På sikt kunne jeg ha tenkt meg to soverom og 60-70 kvadrat, men da blir det ikke sentralt i Oslo, for det har jeg ikke mulighet til å klare rent økonomisk.