Om å “snakke ut” om problemstillinger…

 

Jeg leste nettopp en artikkel som noen hadde delt på facebook.

Den handlet om kvinners behov for å…

…SNAKKE…

 

Mange av oss lever i den troa at det hjelper å snakke om problemene vi synes at vi har…

…få hull på byllen og prate ut!

 

Jeg har til tider vært veldig analyserende og “snakkende”…

Jeg har trodd at problemer kan løses ved “snakk”…

…og jeg har hatt en tendens til å ville overbevise…

…om at jeg har all rettferdighet på MIN side!

 

DET kan jeg garantert fortsatt ha!

Men…jeg merker at behovet for å ha noen å “snakke med” …

…og da særlig behovet for å ha noen å snakke om PROBLEMER med…

…har blitt mindre.

 

I løpet av de to siste åra har det blitt slik at jeg stadig sjeldnere tar en telefon til ei venninne…

…for å drøfte noe som jeg har blitt opprørt og lei meg for.

 

Jeg tar det som oftest “På kammerset” for meg sjøl…

…eller jeg “sover på det”, og finner kanskje ut at jeg ikke har noe behov for å drøfte det med noen likevel…

 

Det har nok vært en god hjelp at jeg har vært med i “Fordypningsgruppa” og “Female Leadership”.

I disse gruppene drøfter vi ofte “problemstillinger”.

Men…det går mer på å tenke over EGNE mønstre og EGEN adferd, enn å beklage seg over ANDRES adferd.

“Hvorfor tiltrekker jeg meg disse situasjonene gang på gang? Hva er det som gjør at de samme tinga tilsynelatende gjentar seg – i ulike forkledninger?”

Mye av tida leker vi og har det MORO!

 

 

Om jeg blir sittende sammen med noen som prater…

…og prater…

…og prater…

…om problemer og triste ting…

…og tilsynelatende ALDRI blir ferdige…

…så kjenner jeg hvor TAPPENDE slikt er!

 

Jeg blir UTSLITT av det!

Jeg får lyst til å…

…RØMME!

 

Så vet jeg jo at jeg sjøl innimellom har vært en sånn “Problem – snakkemaskin” som andre sikkert har hatt lyst til å rømme fra!

Det HJELPER ingen ting å male om de samme problemene…

…. som man kanskje uansett ikke klarer å løse!

 

 

Kanskje er det bedre å gå en tur sammen, og bare nyte naturen…

…uten å snakke så mye?

 

 

Barndommens paradis… Glomma, og øya der vi var og badet da jeg var lita!

(Bildet ble tatt da jeg var hos mor for noen dager siden!)

 

Kanskje kan man finne en kortstokk…

…og spille “Vri åtter”?

…eller ta fram Yatzy’en?

 

Det er dårlig med vanlige kortstokker her, men jeg har flere orakel-kortstokker.

Dette er den nyeste, og helt klart favoritt-kortstokken min!

 

Man kan jo også se en god film sammen?

Le og tøyse!

 

 

Og…om man er i et parforhold kan man også…

…kose med hverandre og ha herlig, uforbeholden, dampende sex?

 

Gjennom livet har jeg mange ganger vært irritert på mannfolk som “Bare tenker på en ting”!

Men…det er da mye bedre å ha seg en real, heftig runde…

…eller ei øm og rolig elskovsstund i senga (eller hvor man nå måtte finne på å ha det)…

enn å holde på med disse eviglange diskusjonene om alskens “Problemstillinger”?

 

Man blir jo så avslappet og søvnig etterpå også!

 

18 kommentarer
    1. et fornuftig innlegg,jeg hvet att det ikke nytter å snakke seg ut av problemer,en må lære å legge ting bak seg og se fremover ja,er mye som er kjekkere enn å høre på noen som aldrig blir ferdig å snakke

    2. Du har jo rett i det😊
      Kjenner noen som er slik, prater alltid om vanskelighetene hennes og ikke tenke at andre kan ha det verre. Det også forsurer miljø.
      Men av og til er.det greit å drøfte det til andre hvis man vil ha et råd😊

    3. Ja det er viktig å få ting ut..men det må ikke alltid kommet ut til andre….Jeg merker også at jeg er blitt mer til å ta ting opp med meg selv…ikke øse det ut på andre….Er nok lurt tenker jeg..for som du sier…det er utrolig tappende å sitte å være den som tar i mot…Men en gang i blant trenger vi nok det også…JA det finnes mange måter å få ting ut på….Det gjelder å finne det som er best for hver og en….

    4. Så bra innlegg – og jeg er SÅ enig, det er så lett å bare “male” om og om igjen på de samme problemstillingene og ikke komme noe vei, det er ganske utmattende for både den som lytter og den som snakker, hihi 😀 Ha en fin dag <3

    5. Det er vel kjernen i oss damer, det å skulle snakke, og spesielt om problemløsning.
      Jeg tenker at det i alle fall må være en balanse mellom den som snakker og den som mottar. ikke lett å være bare den som mottar hele tiden, for som du sier, det er erergikrevende, det suger energi ut av en om man hele tiden må være en slags bossbøtte…..
      Jeg har en søster som av en eller annen grunn ALLTID, uansett hvor hun befinner seg tiltrekker seg mennesker som skal fortelle henne livshistorien sin. Hun synes det er kjempeslitsomt til tider…. Nå har hun dratt på stille retreat, og jeg håper hun har stor glede av dagene der

    6. Jernbanefrua..: Ikke noe galt i å være en “prater”, bare vi husker å la andre slippe til også. Dessuten at vi ikke bare uttrykker misnøye. Jeg oppfatter deg som både positiv og omsorgsfull! 🙂

    7. maiken: Så tiltrekker hun seg det på ett eller annet vis, sjøl om hun ikke ønsker det. Hun har antagelig et tillitvekkende vesen, slik som søstra si! 🙂

    8. Margrethe: Ha-ha…Det blir jo ikke så mye damping for mitt vedkommende, for jeg har jo ingen å danse dampveivals med! 😉 Men..det kan jo endre seg en gang! I mellomtida får jeg være sjølgående! 😉

    9. Toini: Jeg tåler godt en “Klagesang” fra en som ikke synger den så ofte. Men…Klagesang i Kanon får jeg fort nok av…sjøl om jeg vet at jeg har sunget Klagesangen mange ganger…SJÆL!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg